Hopp til innhold

Solfrid Lerbrekk blir SVs representant på Rogalandsbenken.

Etter fire år uten representasjon, blir Rogaland SVs førstekandidat en del av stortingsgruppen. Vi har gjort et godt valg, og har kapret fire nye mandater etter gårsdagens valgopptelling.

I Rogaland fikk SV 3,9 % av stemmene, en fremgang på 0,6 % siden sist stortingsvalg. På landsbasis fikk SV 6,0 % av stemmene, en fremgang på 1,9 %.

Vi i Eigersund SV ser frem til å se Solfrid som en del av en beinhard opposisjon på Stortinget.

SV kunne dessverre ikke delta på idrettsdebatten 24. august, men her er Halvor Ø. Thengs sin appell.

Vi er kanskje enige om det meste i dag. Vi er enige om at alle mennesker skal ha mulighet til å delta i idrett og være fysisk aktive gjennom hele livet. Vi er enige om at fysisk aktivitet og idrett styrker den psykiske og fysiske helsen for den enkelte, og skaper samhold og glede for fellesskapet. Vi er enige om vi må jobbe for å oppgradere parker og turområder med aktivitetsmuligheter som for eksempel klatrevegger, treningsapparater, isbaner og så videre. Dette er vi enige om, det ville vært helt utrolig om vi var uenige.

Det er viktig at vi som samfunn legger til rette for at alle får være med, uansett økonomisk bakgrunn.

Det er over 92000 barn og unge i Norge som i dag lever i familier med vedvarende lav inntekt. Når denne vedvarende lave inntekten skal fordeles, kommer ikke alltid idrett høyest på lista, og det at vi sitter begeistret og jubler for idretten fungerer strengt tatt bare kontraproduktivt for de som ikke får være med. Derfor er det viktig at vi som samfunn legger til rette for at alle får være med, uansett økonomisk bakgrunn. Det er en dyr investering, og jeg vil gjerne ta diskusjonen rundt hvor mye penger en kommune eller en stat bør bruke på idrett, men for de som faller utenfor er det en enormt god investering å sørge for at man får muligheten til å bli en del av et fellesskap og drive med idrett hvis man vil det.

Studier viser at fysisk aktivitet har positiv innvirkning på både psykisk og fysisk helse, men også læringsutbytte og læringsmiljø.

Som et tiltak for å sikre fysisk aktivitet for alle, la SV i vår sammen med representanter fra Ap, Krf, Sp og MDG frem et forslag som ba Stortinget sikre at alle elever får en time fysisk aktivitet i skolen. Det forslaget ble stemt ned av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Og det er synd, siden det allerede har vært gjort mange vellykkede forsøk med fysisk aktivitet i skolen. I 2017 er det 30 skoler som kjører slike forsøk, og studier viser at fysisk aktivitet har positiv innvirkning på både psykisk og fysisk helse, men også læringsutbytte og læringsmiljø. Og fysisk aktivitet i skolen er et fordelingstiltak, i den forstand at alle får delta, og alle har utbytte av det.

SVs skolepolitikk henger sammen med idrettspolitikken. Vi ønsker oss en fremtidsskole der man virkelig ser sammenhengen mellom læring, kosthold og fysisk aktivitet. Vi ønsker oss et politisk fellesskap der man slutter å gjøre narr av skolemat og frukt, og begynner å forholde seg til det faktum at ernæring, aktivitet og læring henger sammen. Sammen med gode rammevilkår for frivillige lag og foreninger, samt ordninger som sikrer at alle, uavhengig av inntekt og bakgrunn, får være med i organisert idrett, kan vi få til mye på idrettsfronten.

Idrettspolitikk handler om fordeling.

Virkemidlene for å nå god folkehelse, gode rammevilkår for frivillig innsats og et variert idrettstilbud handler om penger og vilje. Jeg regner med at vi kommer til å snakke om Lagårdshallen, og det fordrer en mer prinsipiell debatt som jeg håper vi kan ta i kveld: All den tid vi er enige om at mer idrett, mer aktivitet og mer folkehelse er bra, hvor går grensa for hvor store ressurser vi bør bruke på det? Vi stemte mot Lagårdshallen, fordi vi syntes regninga kommunen må ta hvert år ble for høy. Vi kommer helt sikkert til å snakke om en svømmehall også. Bør vi investere i den dybden som trengs for at Norges mest aktive miljø for undervannsrugby kan holde på med idretten sin i gode, tilrettelagte lokaler? Hvor er balansegangen mellom kommunal pengebruk og glimrende sosioøkonomisk gode tiltak som forbedrer folkehelsa?

All investering i folkehelse gir gevinst. De beste investeringene sørger for at flest mulig får delta.

Idrettspolitikk handler om fordeling. Det er, for alle praktiske formål, nærmest obligatorisk for barn å unge å være med i idrett. Og da snakker jeg ikke om fysisk helse primært, men om det sosiale og det som handler om tilhørighet i et fellesskap. Samtidig er idrett veldig dyrt. Det er dyrt med kontingenter, forsikringer, utstyr og turer. Samtidig står mange, og stadig flere under denne regjeringen, overfor et vanskelig valg når man har lite penger. Hvor skal det kuttes? Det er vanskelig å sitte ved kjøkkenbordet og forsvare å betale en dyr kontingent og dyrt utstyr, når pengene så vidt strekker til som det er. Ironisk nok, når vi legger så mye vekt på verdien av fysisk aktivitet og fellesskap i idrett, skaper vi også forskjeller når noen ikke får delta.

SV ønsker konkrete tiltak som sikrer alle tilgang til organisert idrett. Det kan handle om lavere kontingent, som rent konkret gjør det enklere for familier å slippe å velge bort idretten, men det må også handle om et skifte i hvordan vi ser på fysisk aktivitet knyttet opp mot læring og psykisk helse. All investering i folkehelse gir gevinst. De beste investeringene sørger for at flest mulig får delta.

Halvor Ø. Thengs var SVs appellant 1. mai i Egersund. Les hele talen her.

I verdens beste bokserie for fans av nerdete fantasylitteratur beskrives fattigdom på følgende måte: Dersom du er fattig, har du bare råd til billige sko som slites fort. Rike har råd til dyre sko som varer lenge. Når du til stadighet må kjøpe nye sko, blir kostnaden ved å være fattig større enn den er for den rike. Det er, med andre ord, billigere å være rik.

Men bare for å ha sagt det: Ettersom sålene slites fortere på billigskoene, har fattige folk bedre bakkekontakt enn rikfolk som svever avgårde på sine dyre, tykke såler uten sans for det virkelige liv.

Folk flest foretrekker såler de kan gå på uten å ødelegge beina.

Denne appellen skal imidlertid ikke handle om å romantisere fattigdom og bakkekontakt. I boka er det politimannen Sam Vimes som foretrekker de billige sålene, slik at han til enhver tid kan vite hvor han er ved å kjenne etter på brosteinen under føttene. Folk flest foretrekker såler de kan gå på uten å ødelegge beina.

I Dalane bor det 282 barn i familier med lav inntekt. I hele Norge er det ca 100 000 barn i fattige familier i dag. Regjeringen har sørget for at forskjellene i Norge øker. Ikke bare litt, heller. I 2014 og 2015 fikk de 0,1 prosentene med høyest formue et gjennomsnittlig skattekutt på 298 000 kroner. De med minst formue fikk til sammenligning 1300 kroner. 298 000 - og 1300.

Det gjør noe med tilliten i et land der de aller aller rikeste har aller aller mest, og de med aller minst får stadig mindre.

Regjeringen har kuttet i barnetillegget for uføre, og i tillegg har boligprisveksten og økende arbeidsledighet ført til at tilværelsen for en god del mennesker er betydelig verre enn den var før. Det er farlig for et samfunn å ha for store forskjeller mellom folk. Det gjør noe med tilliten i et land der de aller aller rikeste har aller aller mest, og de med aller minst får stadig mindre. Det lever altså 100 000 barn i fattige familier i Norge i dag. Det er ikke greit.

Til høsten skal vi sørge for at statsminister Erna Solberg får avløsning. Da blir ett av de aller viktigste prosjektene å sørge for at forskjellene mellom fattig og rik nok en gang minker, slik de gjorde det under den rødgrønne regjeringen sist. Vi må sørge for at barnetrygden heves. Barnetrygden har stått på stedet hvil siden 1996 - det er på tide at den blir en del av det 21. århundre og prisjusteres årlig. Det er også en fenomenalt dårlig idé å behovsprøve barnetrygden, i alle fall om en ønsker å jobbe for arbeidslinja. Ved å behovsprøve barnetrygden blir det mindre lønnsomt for foreldre å øke sin egen inntekt, og fattige foreldre kan føle svakere motiv for å komme inn i arbeidslivet. En bauta i norsk politikk advarte nylig mot behovsprøving, og sa at det kunne føre til at flere ble værende i fattigdom. Hvem var den bautaen? Kåre Willoch!

Barnetrygden er så uendelig fin, fordi den flyter oppå inntektsgivende arbeid. Den er universell, for fattig og for rik, og er det noe vi trenger i et samfunn der forskjellene øker, er det ordninger som sørger for tillit mellom folk. Ordninger som ikke åpner for mer byråkrati, mer skjønnsmessige og kanskje urettferdige vurderinger. Vi trenger barnetrygden, og til 20. årsjubileet for siste prisjustering i år må vi sørge for å få valgt inn partier som ønsker å heve den!

Når vi betaler skatt til felles velferd, er det pokker meg ikke for mye forlangt å forvente at pengene går til felles velferd.

Så må vi også sørge for å bruke velferdskronene våre på faktisk velferd, og ikke på fylle lommene til private kommersielle aktører. Utbytte i barnehagesektoren, skyhøye styrehonorarer og salg av tjenester til søsterselskaper som tar kunstig høye priser er å flytte skattepengene våre over til privat profitt. Private ideelle barnehager er et viktig tilskudd til barnehagefloraen, men private kommersielle barnehager er ugresset som må lukes bort. Jeg får vondt i magen når jeg leser at Benn Eidissen og Even Carlsen, mennene bak Norlandia Care Group som eier over 100 barnehager, får 250 millioner kroner HVER når de selger seg ut av konsernet de bygde opp på mine og dine skattekroner.

Velferdstjenester som skattefinansieres skal ikke gjøre noen få mennesker styrtrike - de skal drive med velferd, velferd og velferd! Når vi betaler skatt til felles velferd, er det pokker meg ikke for mye forlangt å forvente at pengene går til felles velferd.

I verdens beste bokserie for fans av nerdete fantasylitteratur går Sam Vimes rundt på sine slitte billigsko i hovedstaden. Det er en by der tilliten mellom folk er - om mulig - på minusnivå. Ingen stoler på hverandre, rundt ethvert hjørne kan det vente en desperat raner som ikke har spist på flere dager, eller en glatt forretningsmann ute etter å vri de siste kronene fra lommeboka di. Det er et samfunn som fungerer på pur faen, for det er ingen systemer i sving for å sørge for et minimum av offentlig velferd, og det gjør noe med tilliten mellom folk, for å si det slik.

Jeg vil leve i et samfunn der forskjellene mellom folk minker, der universelle ordninger forblir universelle ordninger og der pengene vi betaler inn til vår felles velferd faktisk omdannes til felles velferd.

Gratulerer med dagen. Takk for oppmerksomheten.

"Det er leit at det fortsatt diskuteres i partiene om en skal gå for egen gymsal. Nå må vi lytte til personalet på Eigerøy, FAU, samarbeidsutvalget og barna".

Kristin Fardal Hovland er Eigersund SVs representant i Levekårsutvalget. Hun er tydelig på hva Eigersund SV mener om planene rundt romstrukturen på den nye skolen som skal bygges på Eigerøy. Vi går inn for egen gymsal og egen base for skolefritidsordningen.

Det betyr også noe for verdigheten for de ansatte å få vise fram det de holder på med.

"For meg er det bare blitt tydeligere og tydeligere hvor viktig en slik base er. Det handler blant annet om å skape et skille mellom skole og SFO. Det betyr også noe for verdigheten for de ansatte å få vise fram det de holder på med, og for kommunikasjonen med foreldrene. En god base må til for å bygge opp en bra skolefritidsordning. Jeg håper inderlig at de kvadratmeterne får stå urørt i romprogrammet".

Levekårsutvalget gikk enstemmig inn for å bygge skole med egen gymsal, men flere partier ga uttrykk for at de kanskje stemmer annerledes når saken kommer opp senere i prosessen.

SV har ikke tenkt å skifte mening.

Kilde: Dalane Tidende

Eigersund SV inviterer til årsmøte!

Tid: 27. januar kl. 19.
Sted: Nygaten 18, Egersund

Det blir bevertning etter årsmøtesakene. De som vil kan bli og hygge seg utover kvelden. Ta gjerne med en venn!

Uttalelser og saker til årsmøtet må sendes til martin.liland@gmail.com innen 25. januar. Uttalelser kan også medbringes på møtet, men blir da ikke med i sakspapirene.

Sakspapirer

varmt-samfunn-article

Vi inviterer til politisk kveld med Eirik Faret Sakariassen. Temaet er forskjells-Norge - hva det betyr for deg og for samfunnet som helhet. Det blir servering fra SV-kokken. Drikke kan medbringes om ønskelig. Dette er et åpent arrangement.

Meld deg på Facebook-eventen her!

Tid: Lørdag 24. september kl. 17.00
Sted: Ellingsens Hotel

Nå har de fleste barn hatt sin første skoledag etter sommeren og det er som regel spennende og litt skummelt for både store og små. Men som mange andre gleder jeg meg over at Thorbjørn Røe Isaksen denne uken skrinla Høyres kampsak om å innføre karakterer i barneskolen.

skolestart

Nå har de fleste barn hatt sin første skoledag etter sommeren og det er som regel spennende og litt skummelt for både store og små. Men som mange andre gleder jeg meg over at Thorbjørn Røe Isaksen denne uken skrinla Høyres kampsak om å innføre karakterer i barneskolen.

Kunnskapsministeren forsterker likevel økt målstyring og et snevert kunnskapssyn i skolen. Blant annet foreslår regjeringen flere obligatoriske eksamener på 10.trinn og ingen forpliktende tiltak for å løfte de praktisk-estetiske fagene i skolen.

En annen ting mange er opptatt av rundt skolestart er størrelsen på klassene. En ny undersøkelse fra Utdanningsforbundet viser at alt for mange 6-åringer dessverre må gå i for store grupper. Det viser hvor viktig det er at SV fortsetter å ta kampen for en nasjonal norm på max 15 elever per lærer i 1. til 4. klasse og 20 elever per lærer i 5. til 10. klasse.

SV kjemper også mot regjeringens krav om at studenter som skal begynne på lærerstudiet må ha karakteren 4 i matematikk fra videregående,  selv om de skal bli norsk eller samfunnsfagslærer. Jeg mener det er en skandale at flere hundre studieplasser står tomme, når motiverte og potensielt dyktige lærerstudenter ikke får begynne å studere.

Dette er bare et av flere eksempler på at regjeringens kjepphester i skolepolitikken får uheldige virkninger når man ikke lytter til fagfolk. Et annet eksempel er hvordan de nye fraværsreglene i skolen fører til unødvendig byråkratisering og kø ved legekontorene fordi syke elever må skaffe legeerklæring i frykt for å overstige den rigide fraværsgrensen.

Er du lærer og engasjert i skolepolitikk? Bli med i SV sitt lærernettverk på Facebook og diskuter videre!

Vennlig hilsen

Audun Lysbakken
Partileder
Sosialistisk Venstreparti

Utfordringen med elevfrafall i videregående skole er omfattende. Mye av roten til denne problemstillingen finnes i grunnskolen, og kanskje særlig i ungdomsskolen.

Utfordringen med elevfrafall i videregående skole er omfattende. Mye av roten til denne problemstillingen finnes i grunnskolen, og kanskje særlig i ungdomsskolen.

skole skrivee regne elev

Særlig sammenhengen mellom trivsel og læring blir ofte neglisjert når politikere debattere skole. Høyresidens noe snevre kunnskapsforståelse har dessverre fått dominere debatten så lenge, at det nærmest har blitt en kjensgjerning at det bare er målbar kunnskap som er verdifull.

Jeg er ikke det minste i tvil om at Arbeiderpartiet er fullt av ildsjeler som er opptatt av skole og læring, men hva Ap konkret ønsker å foreta seg forblir dessverre nokså tåkete.

Det er viktig å vise hvordan man rent konkret ønsker å arbeide med problemstillingen. Alle som jobber med barn og unge vet at det er viktig å se den enkelte elev. Å ha tid til å faktisk gjøre det, er en helt annen sak.

Nasjonalt har SV lenge arbeidet for en nasjonal norm for lærertetthet. Lokalt har SV programfestet at vi ønsker et tak på 20 elever i hver klasse i hele grunnskolen. Dette er et konkret og solid tiltak som retter seg direkte mot denne problemstillingen. Jeg er ikke det minste i tvil om at Arbeiderpartiet er fullt av ildsjeler som er opptatt av skole og læring, men hva Ap konkret ønsker å foreta seg forblir dessverre nokså tåkete.

Vi i SV ønsker med dette å utfordre Arbeiderpartiet: Vil dere sammen med SV gjøre voksentetthet og gruppestørrelse til en prioritert sak i arbeidet med den nye skolestrukturen?

Martin Liland, Eigersund SV

Mange har engasjert seg i den nå vedtatte organisasjonsendringen i helse og omsorgsavdelingen i Eigersund kommune. Forståelig nok, så har det først og fremst vært brukernes interesser og behov som har stått i sentrum for debatten, men Eigersund SV ser også med bekymring på andre aspekt ved denne saken.

I saksframlegget til formannskapet står det skrevet at høringsnotatet bevisst ble holdt utenfor ansattes rekkevidde før det ble utsendt, for ikke å skape uro og usikkerhet over lengre tid. Det er  altså gått inn for en strategi der man velger å redusere motbørens omfang i tid. Denne fremgangsmåten røper at det ikke har foreligget et ønske eller en vilje til å inkludere de ansatte i planleggingsprosessen, og faktisk bruke den unike ressursen, erfaringen og kunnskapen som de besitter. Videre i saksframlegget kan man lese at «Høringsinstansene har gitt gode og konstruktive tilbakemeldinger på høringsforslaget. Høringene viser at ansatte er blitt hørt og tatt med i prosessen». Eigersund SV synes at det er svært spekulativt å påstå at de ansatte er delaktige i en prosess der man, uten forvarsel, blir presentert for en relativt stor endring av arbeidshverdagen, får anledning til å respondere skriftlig innenfor en meget kort tidsramme, for så å oppdage at endringsforslaget får stå uberørt. Å motta informasjon rundt en prosess er langt ifra det samme som å delta i prosessen! Tilbakemeldingene fra både fagforeninger og ansatte er fulle av solide argumenter mot den foreslåtte omorganiseringen. Flere av disse kommer ikke fram i saksframlegget.

Den menneskelige kapitalen er det mest verdifulle en organisasjon besitter. Det er en påstand det råder full enighet om blant organisasjonsteoretikerne, og heldigvis også i de fleste ledelser. Eigersund SV mener at det ligger en stor risiko i å undergrave de ansattes mulighet til å forme egen arbeidshverdag, også organisatorisk. Sone Eigerøy/Lagård blir av flere brukt som eksempel på en foregangssone, der ulike faggrupper samarbeider og slik gir hverandre læring. Organisasjonsendringen peker på ett hovedønske av effekter: Å samle fagpersonell med felles interesser og kompetanse. Dette er stikk i strid med den opplevde og erfarte vellykkede praksisen i sone Eigerøy/Lagård! I et tverrfaglig arbeidsmiljø kan de ansatte lære av hverandre, få nye innfallsvinkler og opparbeide en større kunnskapsbase sammen. Å hindre dette samarbeidet mener vi at er et tap for de ansatte, og derfor også for brukerne. Og da er vi tilbake til flere av de engasjerte i denne sakens bekymringer: Tilbudet til beboerne med ulike funksjonshemminger.

Et godt arbeidsmiljø, med ansatte som føler seg sett og hørt, og som har kontroll over egen arbeidshverdag, er fundamentet for god tjenesteyting. Rokkes det ved fundamentet, så kan det resultere i forplantninger videre i konstruksjonen.

Fjoråret var preget av en tillitskrise i norsk skole på nasjonalt nivå. Framgangsmåten av omorganiseringen i helse og omsorgsavdelingen i Eigersund kommune bærer preg av den samme arrogansen overfor de ansatte. Eigersund SV vil ha tilbake tilliten til de ansatte, i alle jobbkategorier, og sikre medbestemmelsesretten og respekten for de som besitter den utøvende kompetansen.

Kristin Fardal Hovland

Ungdom i Rogaland som står på terskelen til arbeidslivet, møter en ørken i stedet for et marked i overflod med arbeid til alle. Det er alvorlig, fordi arbeid har i seg selv en verdi som er større enn summen av tjenestelevering, produksjon og fortjeneste. Arbeid er selvverd, identitet, sosial arena, arbeid er selvutvikling, utfoldelse, mestring og trygghet. Arbeid er, gitt ordentlige rammer, helsebringende. Per Fugelli har pekt på fem slike helsebringende faktorer ved arbeidet: trygghet, trivsel, mening, verdighet og fellesskapsfølelse. Den politiske verdien av å sørge for arbeid er derfor større enn det som kan måles direkte i kroner og øre - det handler om å legge til rette for et godt liv for den enkelte.

Nylig publiserte Statistisk sentralbyrå sesongjusterte tall for Arbeidskraftundersøkelsen, der det går frem at om lag 124 000 nordmenn, 4,5% av arbeidsstyrken, er arbeidsledige. Størst økning er det blant de under 25. Unge mennesker, og spesielt unge menn, havner utenfor arbeidsmarkedet. SV ønsker en ungdomsgaranti som sikrer ungdom under 25 år rett til tiltak eller annen arbeidsrettet hjelp innen 90 dager. Målrettede tiltak for unge arbeidsledige er tvingende nødvendig akkurat nå.

SVs alternative statsbudsjett for fjoråret hadde navnet “Dele for å skape”. Der la vi til grunn omfordeling som førsteprioritering, og for arbeidslivets del ønsket vi å bruke ressurser på kortere arbeidstid, rett til heltid og en halvtime kortere arbeidstid for begge foreldre de første månedene barn er i barnehagen. Det er en politikk for mer likestilling, for bedre liv for den enkelte. I andre enden får man arbeidsfolk som trives, som føler et eierskap til arbeidsplassen og lokalsamfunnet, og som er trygge. Det er å dele for å skape.

Regjeringen Solberg har i løpet av to år gått til krig mot arbeidsmiljøloven, og er godt i gang med å strupe kommuneøkonomien rundt om i landet ved å unngå å kompensere for den sviktende skatteinngangen i 2015. Det har konsekvenser for kommunenes evne til å tilby gode velferdsordninger, og kombinert med lavkonjunktur i oljebransjen står vi overfor utfordringer det kan bli vanskelig å takle. I Eigersund har vi det siste året sett flere eksempler på sentraliseringsproblematikken som til stadighet truer lokale arbeidsplasser: Nedbyggingen av sykehuset, 17 truede arbeidsplasser ved NAV, havnekontoret som til sist ble reddet, (dog av sentraliseringstilhengere som i prinsippet er forkjempere for større enheter), samt flytting av tingretten. Parallelt med dette diskuteres det hvordan vi kan skape næringsvekst og arbeidsplasser som er forlokkende for kommunens unge og lovende. SV er i mot sentralisering og opprettelse av større enheter kun for sentraliseringen og størrelsens skyld. Eller enda verre: Som et ledd i en plan om å lage attraktive enheter for private velferdsprofitører.

Tilliten må tilbake til de ansatte. New Public Management har vært ødeleggende for kvaliteten på velferdstjenestene, og det er ikke overraskende. Rapporteringskrav, kontroll og målstyring overstyrer fagpersoners mulighet til å ta fornuftige beslutninger i arbeidstida. Det kommer stadig historier fra omsorgssektoren, der omsorgsarbeidere fanges av stoppeklokka og må haste fra pasient til pasient uten å få gjort en tilfredsstillende jobb der det trengs mest. Snakk om trygghet, trivsel, mening, verdighet og fellesskapsfølelse. I Eigersund har vi iverksatt omorganisering av helse- og omsorgssektoren der de ansatte ikke i tilstrekkelig grad har vært involvert i utforming av arbeidsdagen i møte med endringer og omstillinger. SV påpekte i et leserinnlegg i Dalane Tidende hvordan prosessen i seg selv var gjort på en uryddig måte, og fikk mange støtteerklæringer i kjølvannet av det.

SV står som garantist mot privatisering og konkurranseutsetting av de viktige velferdstjenestene. I Eigersund har vi inngått samarbeidsavtale med Fagforbundet som garanterer dem deltakelse og uttalelsesrett ved alle våre gruppemøter, når arbeidspolitiske spørsmål skal opp. Fagforbundets organ Fagbladet har rapportert om en 60% økning i antall plasser på sykehjem som drives av private, profittdrevne selskaper. Det er dramatisk, spesielt med tanke på lønns- og arbeidsvilkårene de ansatte i slike selskaper utsettes for. Samme publikasjon melder om at hjelpepleierne som arbeider for slike selskaper har lavere grunnlønn, mellom 60 og 80 000 kroner lavere enn i kommunalt drevne sykehjem. I tillegg er lønnsutviklingen dårligere, samtidig som tilleggene for kveld, natt og helgearbeid er lavere. Hjelpepleiere i privat sektor fikk 0 kroner i sentralt tillegg i lønnsforhandlingene i år, mens de som hører til den kommunale tariffen i Oslo kommune fikk 7200 kroner. Ofte ansettes også hjelpepleiere med dårligere pensjonsordninger i profittdrevne sykehjem. Velferdsprofitørene vet å sko seg. Høyresiden lener seg tilbake og viser til at markedskreftene styrer. Det er en helt utrolig holdning til et komplekst problem.

Arbeid gir trygghet, trivsel, mening, verdighet og fellesskapsfølelse. Men forutsetningen er trygghet, ordnede forhold og tillit. Den garantien kan SV gi.

Halvor Ø. Thengs