Hopp til innhold

Eigersund SV og Rogaland SV tar kampen for 2 Øst! Før helgen stilte stortingsrepresentant Solfrid Lerbrekk spørsmål til helseministeren om behovet for sengeposter i rehabiliteringssektoren sett opp mot den fremtidige oppgavedelingen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Helseministerens svar var grundig og interessant. Han sier blant annet: "I de siste årenes oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene har jeg presisert at omstilling av spesialisthelsetjenester som berører kommunene, ikke skal gjennomføres før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene."

Initiativet Slå ring om Eigersund sjukehus og de ansatte ved avdelingen har ved flere anledninger vist eksempler på hvorfor 2 Øst trengs. Mange kommuner er per i dag ikke i stand til å ta rehabiliteringsoppdraget, og en avdeling som drives så godt som 2 Øst må opprettholdes, for hele Rogalands skyld.

Les spørsmålet som Solfrid stilte, og svaret fra Bent Høie, her.

Mange har engasjert seg i den nå vedtatte organisasjonsendringen i helse og omsorgsavdelingen i Eigersund kommune. Forståelig nok, så har det først og fremst vært brukernes interesser og behov som har stått i sentrum for debatten, men Eigersund SV ser også med bekymring på andre aspekt ved denne saken.

I saksframlegget til formannskapet står det skrevet at høringsnotatet bevisst ble holdt utenfor ansattes rekkevidde før det ble utsendt, for ikke å skape uro og usikkerhet over lengre tid. Det er  altså gått inn for en strategi der man velger å redusere motbørens omfang i tid. Denne fremgangsmåten røper at det ikke har foreligget et ønske eller en vilje til å inkludere de ansatte i planleggingsprosessen, og faktisk bruke den unike ressursen, erfaringen og kunnskapen som de besitter. Videre i saksframlegget kan man lese at «Høringsinstansene har gitt gode og konstruktive tilbakemeldinger på høringsforslaget. Høringene viser at ansatte er blitt hørt og tatt med i prosessen». Eigersund SV synes at det er svært spekulativt å påstå at de ansatte er delaktige i en prosess der man, uten forvarsel, blir presentert for en relativt stor endring av arbeidshverdagen, får anledning til å respondere skriftlig innenfor en meget kort tidsramme, for så å oppdage at endringsforslaget får stå uberørt. Å motta informasjon rundt en prosess er langt ifra det samme som å delta i prosessen! Tilbakemeldingene fra både fagforeninger og ansatte er fulle av solide argumenter mot den foreslåtte omorganiseringen. Flere av disse kommer ikke fram i saksframlegget.

Den menneskelige kapitalen er det mest verdifulle en organisasjon besitter. Det er en påstand det råder full enighet om blant organisasjonsteoretikerne, og heldigvis også i de fleste ledelser. Eigersund SV mener at det ligger en stor risiko i å undergrave de ansattes mulighet til å forme egen arbeidshverdag, også organisatorisk. Sone Eigerøy/Lagård blir av flere brukt som eksempel på en foregangssone, der ulike faggrupper samarbeider og slik gir hverandre læring. Organisasjonsendringen peker på ett hovedønske av effekter: Å samle fagpersonell med felles interesser og kompetanse. Dette er stikk i strid med den opplevde og erfarte vellykkede praksisen i sone Eigerøy/Lagård! I et tverrfaglig arbeidsmiljø kan de ansatte lære av hverandre, få nye innfallsvinkler og opparbeide en større kunnskapsbase sammen. Å hindre dette samarbeidet mener vi at er et tap for de ansatte, og derfor også for brukerne. Og da er vi tilbake til flere av de engasjerte i denne sakens bekymringer: Tilbudet til beboerne med ulike funksjonshemminger.

Et godt arbeidsmiljø, med ansatte som føler seg sett og hørt, og som har kontroll over egen arbeidshverdag, er fundamentet for god tjenesteyting. Rokkes det ved fundamentet, så kan det resultere i forplantninger videre i konstruksjonen.

Fjoråret var preget av en tillitskrise i norsk skole på nasjonalt nivå. Framgangsmåten av omorganiseringen i helse og omsorgsavdelingen i Eigersund kommune bærer preg av den samme arrogansen overfor de ansatte. Eigersund SV vil ha tilbake tilliten til de ansatte, i alle jobbkategorier, og sikre medbestemmelsesretten og respekten for de som besitter den utøvende kompetansen.

Kristin Fardal Hovland

Ungdom i Rogaland som står på terskelen til arbeidslivet, møter en ørken i stedet for et marked i overflod med arbeid til alle. Det er alvorlig, fordi arbeid har i seg selv en verdi som er større enn summen av tjenestelevering, produksjon og fortjeneste. Arbeid er selvverd, identitet, sosial arena, arbeid er selvutvikling, utfoldelse, mestring og trygghet. Arbeid er, gitt ordentlige rammer, helsebringende. Per Fugelli har pekt på fem slike helsebringende faktorer ved arbeidet: trygghet, trivsel, mening, verdighet og fellesskapsfølelse. Den politiske verdien av å sørge for arbeid er derfor større enn det som kan måles direkte i kroner og øre - det handler om å legge til rette for et godt liv for den enkelte.

Nylig publiserte Statistisk sentralbyrå sesongjusterte tall for Arbeidskraftundersøkelsen, der det går frem at om lag 124 000 nordmenn, 4,5% av arbeidsstyrken, er arbeidsledige. Størst økning er det blant de under 25. Unge mennesker, og spesielt unge menn, havner utenfor arbeidsmarkedet. SV ønsker en ungdomsgaranti som sikrer ungdom under 25 år rett til tiltak eller annen arbeidsrettet hjelp innen 90 dager. Målrettede tiltak for unge arbeidsledige er tvingende nødvendig akkurat nå.

SVs alternative statsbudsjett for fjoråret hadde navnet “Dele for å skape”. Der la vi til grunn omfordeling som førsteprioritering, og for arbeidslivets del ønsket vi å bruke ressurser på kortere arbeidstid, rett til heltid og en halvtime kortere arbeidstid for begge foreldre de første månedene barn er i barnehagen. Det er en politikk for mer likestilling, for bedre liv for den enkelte. I andre enden får man arbeidsfolk som trives, som føler et eierskap til arbeidsplassen og lokalsamfunnet, og som er trygge. Det er å dele for å skape.

Regjeringen Solberg har i løpet av to år gått til krig mot arbeidsmiljøloven, og er godt i gang med å strupe kommuneøkonomien rundt om i landet ved å unngå å kompensere for den sviktende skatteinngangen i 2015. Det har konsekvenser for kommunenes evne til å tilby gode velferdsordninger, og kombinert med lavkonjunktur i oljebransjen står vi overfor utfordringer det kan bli vanskelig å takle. I Eigersund har vi det siste året sett flere eksempler på sentraliseringsproblematikken som til stadighet truer lokale arbeidsplasser: Nedbyggingen av sykehuset, 17 truede arbeidsplasser ved NAV, havnekontoret som til sist ble reddet, (dog av sentraliseringstilhengere som i prinsippet er forkjempere for større enheter), samt flytting av tingretten. Parallelt med dette diskuteres det hvordan vi kan skape næringsvekst og arbeidsplasser som er forlokkende for kommunens unge og lovende. SV er i mot sentralisering og opprettelse av større enheter kun for sentraliseringen og størrelsens skyld. Eller enda verre: Som et ledd i en plan om å lage attraktive enheter for private velferdsprofitører.

Tilliten må tilbake til de ansatte. New Public Management har vært ødeleggende for kvaliteten på velferdstjenestene, og det er ikke overraskende. Rapporteringskrav, kontroll og målstyring overstyrer fagpersoners mulighet til å ta fornuftige beslutninger i arbeidstida. Det kommer stadig historier fra omsorgssektoren, der omsorgsarbeidere fanges av stoppeklokka og må haste fra pasient til pasient uten å få gjort en tilfredsstillende jobb der det trengs mest. Snakk om trygghet, trivsel, mening, verdighet og fellesskapsfølelse. I Eigersund har vi iverksatt omorganisering av helse- og omsorgssektoren der de ansatte ikke i tilstrekkelig grad har vært involvert i utforming av arbeidsdagen i møte med endringer og omstillinger. SV påpekte i et leserinnlegg i Dalane Tidende hvordan prosessen i seg selv var gjort på en uryddig måte, og fikk mange støtteerklæringer i kjølvannet av det.

SV står som garantist mot privatisering og konkurranseutsetting av de viktige velferdstjenestene. I Eigersund har vi inngått samarbeidsavtale med Fagforbundet som garanterer dem deltakelse og uttalelsesrett ved alle våre gruppemøter, når arbeidspolitiske spørsmål skal opp. Fagforbundets organ Fagbladet har rapportert om en 60% økning i antall plasser på sykehjem som drives av private, profittdrevne selskaper. Det er dramatisk, spesielt med tanke på lønns- og arbeidsvilkårene de ansatte i slike selskaper utsettes for. Samme publikasjon melder om at hjelpepleierne som arbeider for slike selskaper har lavere grunnlønn, mellom 60 og 80 000 kroner lavere enn i kommunalt drevne sykehjem. I tillegg er lønnsutviklingen dårligere, samtidig som tilleggene for kveld, natt og helgearbeid er lavere. Hjelpepleiere i privat sektor fikk 0 kroner i sentralt tillegg i lønnsforhandlingene i år, mens de som hører til den kommunale tariffen i Oslo kommune fikk 7200 kroner. Ofte ansettes også hjelpepleiere med dårligere pensjonsordninger i profittdrevne sykehjem. Velferdsprofitørene vet å sko seg. Høyresiden lener seg tilbake og viser til at markedskreftene styrer. Det er en helt utrolig holdning til et komplekst problem.

Arbeid gir trygghet, trivsel, mening, verdighet og fellesskapsfølelse. Men forutsetningen er trygghet, ordnede forhold og tillit. Den garantien kan SV gi.

Halvor Ø. Thengs