Hopp til innhold

Både 2 Øst og Veshovda Gjerdesystem stod på programmet da stortingsrepresentant Solfrid Lerbrekk gjestet Egersund.

Etter en omvisning på Dalane videregående skole, møtte Solfrid representanter fra Helse Stavanger for en gjennomgang av situasjonen for sengeposten 2 Øst. Prosjektgruppen innstiller på nedleggelse, og styret behandler saken 9. mai.

Solfrid fikk en gjennomgang av bakgrunnen for nedleggelsen av sengeposten på 2 øst.

SV er kritiske til nedleggelsen, blant annet på grunn av usikkerheten dette skaper for de ansatte. Solfrid Lerbrekk var også bekymret for situasjonen for lærlinger i kommunen. 2 Øst har en viktig funksjon knyttet til opplæringen av både elever og studenter. Det ble også stilt spørsmål ved om det nå kan gis en tilstrekkelig helhetlig oppfølging av pasienter.

Solfrid fikk også anledning til å besøke Veshovda gård og fikk en demonstrasjon av de unike elektriske gjerdesystemene som er utviklet der. Særlig interessant var det at disse har en løsning som bidrar til å holde ulven borte fra beitende sau.

På kvelden møtte Solfrid medlemmer og interesserte i Fayancemuseetes lokaler. Her ble det drøftet ideer og strategi fram mot lokalvalget, under arbeidstittelen sosialisme på rogalandsk. Det ble også diskutert både næringspolitikk, rovdyrpolitikk og hvordan den kollektivistiske tenkemåten best kan kommuniseres til dagens velgere.

SV kunne dessverre ikke delta på idrettsdebatten 24. august, men her er Halvor Ø. Thengs sin appell.

Vi er kanskje enige om det meste i dag. Vi er enige om at alle mennesker skal ha mulighet til å delta i idrett og være fysisk aktive gjennom hele livet. Vi er enige om at fysisk aktivitet og idrett styrker den psykiske og fysiske helsen for den enkelte, og skaper samhold og glede for fellesskapet. Vi er enige om vi må jobbe for å oppgradere parker og turområder med aktivitetsmuligheter som for eksempel klatrevegger, treningsapparater, isbaner og så videre. Dette er vi enige om, det ville vært helt utrolig om vi var uenige.

Det er viktig at vi som samfunn legger til rette for at alle får være med, uansett økonomisk bakgrunn.

Det er over 92000 barn og unge i Norge som i dag lever i familier med vedvarende lav inntekt. Når denne vedvarende lave inntekten skal fordeles, kommer ikke alltid idrett høyest på lista, og det at vi sitter begeistret og jubler for idretten fungerer strengt tatt bare kontraproduktivt for de som ikke får være med. Derfor er det viktig at vi som samfunn legger til rette for at alle får være med, uansett økonomisk bakgrunn. Det er en dyr investering, og jeg vil gjerne ta diskusjonen rundt hvor mye penger en kommune eller en stat bør bruke på idrett, men for de som faller utenfor er det en enormt god investering å sørge for at man får muligheten til å bli en del av et fellesskap og drive med idrett hvis man vil det.

Studier viser at fysisk aktivitet har positiv innvirkning på både psykisk og fysisk helse, men også læringsutbytte og læringsmiljø.

Som et tiltak for å sikre fysisk aktivitet for alle, la SV i vår sammen med representanter fra Ap, Krf, Sp og MDG frem et forslag som ba Stortinget sikre at alle elever får en time fysisk aktivitet i skolen. Det forslaget ble stemt ned av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Og det er synd, siden det allerede har vært gjort mange vellykkede forsøk med fysisk aktivitet i skolen. I 2017 er det 30 skoler som kjører slike forsøk, og studier viser at fysisk aktivitet har positiv innvirkning på både psykisk og fysisk helse, men også læringsutbytte og læringsmiljø. Og fysisk aktivitet i skolen er et fordelingstiltak, i den forstand at alle får delta, og alle har utbytte av det.

SVs skolepolitikk henger sammen med idrettspolitikken. Vi ønsker oss en fremtidsskole der man virkelig ser sammenhengen mellom læring, kosthold og fysisk aktivitet. Vi ønsker oss et politisk fellesskap der man slutter å gjøre narr av skolemat og frukt, og begynner å forholde seg til det faktum at ernæring, aktivitet og læring henger sammen. Sammen med gode rammevilkår for frivillige lag og foreninger, samt ordninger som sikrer at alle, uavhengig av inntekt og bakgrunn, får være med i organisert idrett, kan vi få til mye på idrettsfronten.

Idrettspolitikk handler om fordeling.

Virkemidlene for å nå god folkehelse, gode rammevilkår for frivillig innsats og et variert idrettstilbud handler om penger og vilje. Jeg regner med at vi kommer til å snakke om Lagårdshallen, og det fordrer en mer prinsipiell debatt som jeg håper vi kan ta i kveld: All den tid vi er enige om at mer idrett, mer aktivitet og mer folkehelse er bra, hvor går grensa for hvor store ressurser vi bør bruke på det? Vi stemte mot Lagårdshallen, fordi vi syntes regninga kommunen må ta hvert år ble for høy. Vi kommer helt sikkert til å snakke om en svømmehall også. Bør vi investere i den dybden som trengs for at Norges mest aktive miljø for undervannsrugby kan holde på med idretten sin i gode, tilrettelagte lokaler? Hvor er balansegangen mellom kommunal pengebruk og glimrende sosioøkonomisk gode tiltak som forbedrer folkehelsa?

All investering i folkehelse gir gevinst. De beste investeringene sørger for at flest mulig får delta.

Idrettspolitikk handler om fordeling. Det er, for alle praktiske formål, nærmest obligatorisk for barn å unge å være med i idrett. Og da snakker jeg ikke om fysisk helse primært, men om det sosiale og det som handler om tilhørighet i et fellesskap. Samtidig er idrett veldig dyrt. Det er dyrt med kontingenter, forsikringer, utstyr og turer. Samtidig står mange, og stadig flere under denne regjeringen, overfor et vanskelig valg når man har lite penger. Hvor skal det kuttes? Det er vanskelig å sitte ved kjøkkenbordet og forsvare å betale en dyr kontingent og dyrt utstyr, når pengene så vidt strekker til som det er. Ironisk nok, når vi legger så mye vekt på verdien av fysisk aktivitet og fellesskap i idrett, skaper vi også forskjeller når noen ikke får delta.

SV ønsker konkrete tiltak som sikrer alle tilgang til organisert idrett. Det kan handle om lavere kontingent, som rent konkret gjør det enklere for familier å slippe å velge bort idretten, men det må også handle om et skifte i hvordan vi ser på fysisk aktivitet knyttet opp mot læring og psykisk helse. All investering i folkehelse gir gevinst. De beste investeringene sørger for at flest mulig får delta.

"Det er leit at det fortsatt diskuteres i partiene om en skal gå for egen gymsal. Nå må vi lytte til personalet på Eigerøy, FAU, samarbeidsutvalget og barna".

Kristin Fardal Hovland er Eigersund SVs representant i Levekårsutvalget. Hun er tydelig på hva Eigersund SV mener om planene rundt romstrukturen på den nye skolen som skal bygges på Eigerøy. Vi går inn for egen gymsal og egen base for skolefritidsordningen.

Det betyr også noe for verdigheten for de ansatte å få vise fram det de holder på med.

"For meg er det bare blitt tydeligere og tydeligere hvor viktig en slik base er. Det handler blant annet om å skape et skille mellom skole og SFO. Det betyr også noe for verdigheten for de ansatte å få vise fram det de holder på med, og for kommunikasjonen med foreldrene. En god base må til for å bygge opp en bra skolefritidsordning. Jeg håper inderlig at de kvadratmeterne får stå urørt i romprogrammet".

Levekårsutvalget gikk enstemmig inn for å bygge skole med egen gymsal, men flere partier ga uttrykk for at de kanskje stemmer annerledes når saken kommer opp senere i prosessen.

SV har ikke tenkt å skifte mening.

Kilde: Dalane Tidende