Hopp til innhold

Vi kunne forhandlet om posisjoner - vi krevde politikk. Vi har fått til en valgteknisk hybrid sammen med Arbeiderpartiet og Høyre. Denne avtalen innebærer politisk gjennomslag på områder som er svært viktige for SV og SVs velgere, samtidig som vi ikke binder oss opp til å støtte politikk vi ikke er enige i selv.

Avtalen er en valgteknisk hybrid fordi den på den ene siden sikrer posisjoner som var viktige for Ap og Høyre, samtidig som den sikrer politikk for SV. En avtale som innebar Høyre-politikk var aldri aktuelt for SV. En forutsetning for oss for å i det hele tatt gå inn i samtaler med Ap og Høyre var at vi skulle få gjennomslag for vår politikk, ikke for å skaffe oss posisjoner.

Vi har ikke bedt om lederverv i hovedutvalgene, ei heller større representasjon enn det vi har mulighet for i valgoppgjøret. I stedet har vi fått gjennomslag for en rekke viktige saker hentet direkte fra SVs arbeidsprogram.

Utover avtalen står partiene fritt til å stemme etter egen overbevisning, hvilket betyr at lokaldemokratiet står sterkere nå enn i forrige periode ettersom Ap og H ikke har flertall i kommunestyret eller i hovedutvalgene. SV sikrer altså ikke noe flertall for Arbeiderpartiet og Høyre de neste fire årene. Nå må vi sammen, som et kollegium, finne gode løsninger på tvers av partigrensene. SV har tenkt å være konstruktive når lokalpolitikk skal utformes, både i samarbeid med Ap og Høyre, men også med de andre partiene i kommunestyret. Dette er et kjempeløft for lokaldemokratiet.

Avtalen har også et punkt om budsjettarbeid som følger av kritikken som har vært reist mot prosessene de siste par årene. Nå skal samtlige partier inviteres til brede budsjettprosesser frem mot behandlingen av budsjett og økonomiplan.

Vi er fornøyde med en avtale der vi har sikret gjennomslag for det som er viktigst for oss - nemlig sakene vi gikk til valg på. Vi kunne forhandlet om posisjoner - vi krevde politikk.

Her er avtaleteksten i sin helhet

  1. Eigersund kommune skal ikke lenger regne barnetrygd som inntekt ved beregning av sosialhjelp.
  2. Nye kommersielle aktører skal ikke etablere seg innenfor velferdstjenestene i perioden.
  3. Det skal utarbeides en forpliktende plan mot seksuell trakassering i skolene (innarbeides i eksisterende plan mot krenkende atferd).
  4. Det skal ansettes en aktivitør i eldreomsorgen i 100% stilling, med virkning fra senest august 2021. Jmf. ny overordnet plan for helse og omsorg.
  5. Prosessen med å etablere en folkepark på bytelttomta igangsettes i 2020. 
  6. Biblioteket skal relokaliseres og etableres som en møteplass for alle innbyggere, utformet og tilrettelagt for flere ulike kulturarrangementer. Samlokalisering med andre kulturarenaer skal prioriteres. 
  7. Investeringene på Husabøskolene (renovering og nybygg) og Grøne Bråden skole har øverste prioritet for skolebygg.
  8. Det skal ikke dispenseres for å bygge ned strandsonen (bygge nye boenheter i strandsonen) (jfr. helhetlig plan for hyttebebyggelse).
  9. Det skal jobbes for å styrke bemanningen i skolen.
  10. Det skal igangsettes forsøk med et daglig, enkelt gratis skolemåltid på en ungdomsskole fra 2020/2021.
  11. Miljøtiltaksplan (ses i sammenheng med klimatilpasningsplan):
    1. Forbud mot utplanting av svartelistede arter. Det etableres en strategi for å fjerne svartlistede planter på kommunale eiendommer. 
    2. Eigersund kommune går i dialog med Rogaland fylkeskommune for å lage en helhetlig plan for kantslått på kommunale og fylkeskommunale veier.
    3. Eigersund kommune skal få på plass kildesortering i kommunale bygg. Gjennom eierskapet i DIM skal det etableres en gjenbruksstasjon på Tengsareid.
  12. Eigersund kommune skal sette tydelige klimamål, og prioritere tiltak for klimatilpasning. 
  13. Eigersund kommune skal øke andelen faste hele stillinger.
  14. Eigersund kommune skal øke antallet sykehjemsplasser.
  15. I øvrige saker står partiene fritt til å stemme i tråd med egen overbevisning.
  16. Samtlige partier som er representert i kommunestyret inviteres til brede prosesser i forbindelse med budsjettbehandling i høstsemesteret.

Vi har mange hyggelige samtaler med folk på stand. Noen spørsmål går igjen, og vi har derfor samlet noen av disse her.

Hva mener SV egentlig om private barnehager?
Det er forskjell på private barnehager. Eigersund SV er imot at kommersielle selskaper skal få ta ut profitt på barnehagedrift. Vi er derfor imot at kommersielle aktører får drive barnehager i vår kommune. Vi er derimot for ideelle private barnehager, de som drives av foreldre eller ideelle organisasjoner og som ikke tar ut millioner i utbytte. Det som er viktig for oss er at velferdsprofitører ikke skal få berike seg på våre felles velferdskroner.

Hva mener SV om utbygging av vindmøller?
Eigersund SV og Rogaland SV ønsker ikke mer utbygging av vindmøller på land. Vindparkene som er bygget utgjør for store inngrep i uerstattelig natur. Vi vil derfor gå imot nye vindkraftprosjekter i vår region.

Hva mener SV om bompenger?
SV ønsker ikke å finansiere veiprosjekter med bompenger. Bevilgning av penger til veibygging skal skje gjennom Nasjonal transportplan. Som en konsekvens er vi derfor også imot utbygging av en ny E39, uavhengig av trasévalg.

Hva mener SV om eiendomsskatt?
Eiendomsskatten er i utgangspunktet en rettferdig skatt, siden folk med mye eiendom betaler mest i eiendomsskatt. Nasjonalt har SV foreslått å gjøre eiendomsskatten mer rettferdig ved å innføre utsatt skatt til eierskifte, der for eksempel en eldre minstepensjonist med stor bolig kan slippe å betale nå, og at skatten utsettes til arveoppgjøret. Dette forslaget har så langt ikke fått flertall i Stortinget. For Eigersund kommune vil det ikke være mulig å fjerne eiendomsskatten uten at dette fører til store kutt i viktige fellesskapstjenester som skole og omsorg. Regjeringens lave overføringer til kommunene bidrar også til en anstrengt økonomisk situasjon.

Hva er forskjellen på SV og Miljøpartiet De Grønne?
SV og MDG er enige om mye når det gjelder miljøpolitikk. En vesentlig forskjell er av SV er et sosialistisk parti som er forankret på venstresiden i norsk politikk. For oss er det viktig å forene et sterkt engasjement for miljøet med en rettferdig fordelingspolitikk. Vi forener det røde med det grønne, og kaller oss derfor for et rødgrønt parti. Fremtiden må ikke bare være grønn, den må også være rettferdig.

Det var godt oppmøte da regnbueflagget ble heist til topps utenfor rådhuset i Egersund sentrum for første gang i historien.

Ordfører Odd Stangeland (Ap) og SVs Halvor Østerman Thengs heiste regnbueflagget sammen. Siden 2017 har Eigersund SV arbeidet for at Eigersund kommune skal heise regnbueflagget.

Etter flaggheisingen inviterte Eigersund SV til folkefrokost i Bystuå. Der hadde Daniel Bøhn Rayner fra FRI Rogaland appell, og Margrethe Salvesen Klippenberg hadde appell og høytlesing.

Vi i SV takker alle de som møtte opp og de som har bidratt til å gjøre denne viktige markeringen til en realitet.

Man skal kunne møtes i et kulturhus, inspireres og delta. Er dette noe som vil inngå i en potensiell avtale mellom Grand Hotell og Eigersund kommune?

Behovet for, og ønsket om, et kulturhus har i flere år blitt debattert i Eigersund. Det nyeste tilskuddet til debatten er Grand Hotell sine planer om en kulturscene på Skriversbrygga. Initiativet er vel og bra, basert på hotellets ønsker om å utvikle sine muligheter til å avholde store arrangementer og konferanser. Prosjektet til Grand Hotell «trenger en leieavtale med kommunen» sier hotelldirektør, Geir Sølve Hebnes Sleveland, til Dalane Tidende (den 25. juni). Det virker altså som om prosjektet forutsetter at Eigersund kommune signerer en avtale om at arrangementer og forestillinger, som for eksempel Riksteatrets oppsetninger, skal foregå på den nye scenen. Dersom vi går for en slik ordning vil antagelig drømmen om et kommunalt og levende kulturhus forbli en saga blott

Biblioteket har et hjerte for alle, og fungerer utmerket som et hjerte i kulturhus. 

Kulturhus rundt om i vårt langstrakte land som i dag beskrives som levende og vellykkede, har ofte biblioteket som det sentrale bankende hjertet. Biblioteket krever ingen inngangsbillett til flere hundre kroner. Her kan man låne pc-er, bøker og filmer gratis. Man kan ta med seg en kopp kaffe og lese tidsskrifter, ta med barna til høytlesing og tegneverksted, eller man kan lese til eksamener i rolige og behagelige omgivelser. Biblioteket er et lavterskeltilbud som står i posisjon til å utjevne sosiale forskjeller. Biblioteket har et hjerte for alle, og fungerer utmerket som et hjerte i kulturhus. 

En ny kulturscene høres umiddelbart spennende ut, men man bør spørre seg hvem bygget er for? Hotellets engasjement springer antagelig ut fra et behov i markedet som bedriften har sett og grepet fatt i, og vi må ikke undergrave at økonomisk gevinst spiller en stor rolle her. Hotellets primærformål er selvsagt fortjeneste, og slik må det åpenbart være for å kunne opprettholde tilbudet og arbeidsplassene. Dersom Eigersund kommune skal inngå en avtale med Grand Hotell, så er innholdet og premissene i denne avtalen av enorm viktighet for folket: Vil kommunen kunne bruke bygget til mindre og eventuelt gratis arrangementer? Må kulturskolen ta av sitt allerede pressede budsjett for å betale en privat bedrift for leie av scene? Hva med korpskonserter? Skoleoppsetninger? Russerevyer? I 2018 var det over 20 arrangementer i Egersund kino og kulturhus utenom ordinære filmvisninger. Kunne disse arrangementene latt seg gjennomføre dersom de måtte foregå på en privat scene der økonomisk vinning er førsteprioritet? 

Dalane Sosialistisk Ungdom hadde for nylig sitt stiftelsesmøte. Ett av de mange temaene som her ble diskutert var ungdomstilbudet i kommunen vår. De noe eldre deltakerne på møtet fra Eigersund SV spurte om ungdommen kunne utdype hva savnet helt konkret innebærer, og fikk da raskt svar: Åpne møteplasser som tilrettelegger for et mangfoldig organisasjonsliv og for både kommunale og private initiativer. Altså: Kommunen må tilrettelegge for at kulturell og organisatorisk deltagelse kan inkluderer alle, og for at innbyggerne selv kan opprettholde og skape aktivitet og vitalitet. Dette kan gjøres ved å tilby en arena der ideer skapes, kreativitet utfoldes og der inspirasjon og inntrykk blir gitt. Et sted uten terskel. Et sted der deltagelsen ikke utelukkende avhenger av lønnsslippen. «Bykjernen» fikk en kort men svært vellykket levetid, der det sentrale lokalet på torget ble fristilt til folket. Eksperimentet beviste at et åpent og tilgjengelig lokale er både tiltrengt og ønsket.

Man skal kunne møtes i et kulturhus, inspireres og delta.

Et kulturhus har potensiale til å romme alt dette: Bibliotek, arrangementer som varierer i størrelse og prisklasse, samt lokaler fristilt til folket. Et kulturhus er derfor sosialt utjevnende og samler hele kommunens innbyggere, ikke bare dem med en billett til mange hundre kroner i hånda. I tillegg kan et kulturhus inneholde turistinformasjon, åpne verksteder, øvingslokaler, frivilligsentral, flerkulturelt møtested, seniorkafé, byttekrok og så videre. Da snakker man levende kulturhus og aktivitet i sentrum! En bred samlokalisering vil være gull verdt for samarbeid på tvers, og for hva Eigersund sin befolkning kan tilbys. Et kulturhus skal man kunne komme til uten mål og mening. Man skal kunne svippe innom og få informasjon om kommende kulturelle tilbud og aktiviteter. Man skal kunne møtes i et kulturhus, inspireres og delta. Er dette noe som vil inngå i en potensiell avtale mellom Grand Hotell og Eigersund kommune?

Det er ikke nødvendigvis slik at Dalane Sosialistisk Ungdom og Eigersund SV setter tommelen ned for en privat kulturscene i kommunen vår. Men: Dersom denne scenen og byggets innhold begrenses til dyre oppsetninger tiltenkt et visst segment, og i tillegg utelukker realiseringen av et kommunalt og åpent kulturhus, så står vi overfor et stort tap for Eigersunds befolkning og våre kommende generasjoner.

 

Signeres styret, Dalane Sosialistisk Ungdom og Eigersund SV.

For Dalane Sosialistisk Ungdom: Martine Aamodt, Ronald Alan Velasco, Tonje Dybing, Silje Sæstad, Daniel Østerberg Haakseth, Astri Elisabeth Mairena Tengs, Pernille Løyning, Kaspar Matias Nybø

For Eigersund SV: Halvor Ø. Thengs, Martin Liland, Kristin Fardal Hovland, June Stuen, Jon Magne Bøe.

(Teksten stod på trykk i Dalane Tidende 14. august 2019)

I løpet av det siste året har jeg, i ulike sammenhenger og i forbindelse med ulike politiske saker, hørt stadig flere variasjoner av argumentet “politikere må huske hvem de står til ansvar for”, mer eller mindre diplomatisk fremført. Jeg er selv tilhenger av å minnes ordene til Tony Benn rett som det er - To whom are you accountable - men jeg aner ofte en vridning i ordene når jeg leser om bruk av fellesskapets midler og politiske prioriteringer i dag. “Husk hvem du står til ansvar for” likner oftere og oftere på “jeg vil helst ha viljen min”, enten det handler om elveparker, skolebygg eller andre politiske prioriteringer.

Som SVer har jeg vent meg til å lytte til de uten en stemme.

Alle lokalpolitikere, garvede som nye, har godt av å huske på hvem de står til ansvar for. Et Memento mori, hvert fjerde år, hvis du glemmer deg. Men når mantraet fremføres som et isolert argument for eller mot en enkeltsak, ofte i retning av at jeg vil helst ha viljen min, går det fra å være et nyttig korrektiv til å bli et verktøy for de som skriker høyest. Husk hvem du står til ansvar for, og stem ikke feil i denne saken som jeg mener noe om.

Som SVer har jeg vent meg til å lytte til de uten en stemme. Til de som ikke kan slå seg på brystet med “husk hvem du står til ansvar for”, eller som ikke vil heve stemmen i offentligheten. Og jeg opplever at mange, på tvers av partilinjene, lytter til de uten en stemme. Nettopp derfor er det viktig å minne oss selv på hvem vi står til ansvar for, slik at vi ikke uten videre godtar en forståelse av uttrykket som bare handler om at man har rett om man roper høyest.

Det finnes mange som ikke hever stemmen ved enhver anledning. De står vi også til ansvar for.

En konsekvens av et demokrati som i stadig større grad handler om å rope høyest - enkelte verdensledere verre enn andre - er at tilliten til det politiske systemet svekkes. Det er verdt å kjempe for ideen om at kommunen, det er oss alle i fellesskap. Insisterer man på det, må øvelsen det er å rope høyest omtrent bare for å rope, anmerkes og avsløres som simpel debatteknikk. 

Inn i valgkampen skal alle partier signere på KS’ valgløfte. Dokumentet markerer 100 år med stemmerett for alle, og partiene forplikter seg til å drive valgkamp med respekt for hverandre, med opplysende debatter og meningsbryting. Og så skal man, i valgkampen, jobbe aktivt “for at alle stemmer kan bli hørt”. I demokratiets navn. Sammen med de andre som stiller til valg i kommunen skal jeg signere på valgløftet, og mens vi husker på hvem vi står til ansvar for skal vi tenke på at det finnes mange som ikke hever stemmen ved enhver anledning. De står vi også til ansvar for.

God valgkamp, godt valg.

Halvor Østerman Thengs, Eigersund SV

(Teksten stod på trykk i Dalane Tidende 9. august 2019)

Eigersund SV avholder nominasjonsmøte 22. november i Skrivergården i Egersund sentrum (Strandgaten 58). Møtet starter klokken 18.00. Medlemmer og andre interesserte er hjertelig velkomne til å delta.

Nominasjonskomiteen vil presentere sitt listeforslag for lokalvalget i 2019 på nominasjonsmøtet, som vedtar listen. Kun medlemmene har stemmerett.

Listeforslaget sendes ut til medlemmene på epost i forkant av møtet.

Det blir lett servering.

I etterkant av nominasjonsmøtet har programkomiteen workshop. Dette er derfor en god mulighet til å komme med innspill til Eigersund SVs nye arbeidsprogram for lokalvalget i 2019.