I løpet av det siste året har jeg, i ulike sammenhenger og i forbindelse med ulike politiske saker, hørt stadig flere variasjoner av argumentet “politikere må huske hvem de står til ansvar for”, mer eller mindre diplomatisk fremført. Jeg er selv tilhenger av å minnes ordene til Tony Benn rett som det er - To whom are you accountable - men jeg aner ofte en vridning i ordene når jeg leser om bruk av fellesskapets midler og politiske prioriteringer i dag. “Husk hvem du står til ansvar for” likner oftere og oftere på “jeg vil helst ha viljen min”, enten det handler om elveparker, skolebygg eller andre politiske prioriteringer.
Som SVer har jeg vent meg til å lytte til de uten en stemme.
Alle lokalpolitikere, garvede som nye, har godt av å huske på hvem de står til ansvar for. Et Memento mori, hvert fjerde år, hvis du glemmer deg. Men når mantraet fremføres som et isolert argument for eller mot en enkeltsak, ofte i retning av at jeg vil helst ha viljen min, går det fra å være et nyttig korrektiv til å bli et verktøy for de som skriker høyest. Husk hvem du står til ansvar for, og stem ikke feil i denne saken som jeg mener noe om.
Som SVer har jeg vent meg til å lytte til de uten en stemme. Til de som ikke kan slå seg på brystet med “husk hvem du står til ansvar for”, eller som ikke vil heve stemmen i offentligheten. Og jeg opplever at mange, på tvers av partilinjene, lytter til de uten en stemme. Nettopp derfor er det viktig å minne oss selv på hvem vi står til ansvar for, slik at vi ikke uten videre godtar en forståelse av uttrykket som bare handler om at man har rett om man roper høyest.
Det finnes mange som ikke hever stemmen ved enhver anledning. De står vi også til ansvar for.
En konsekvens av et demokrati som i stadig større grad handler om å rope høyest - enkelte verdensledere verre enn andre - er at tilliten til det politiske systemet svekkes. Det er verdt å kjempe for ideen om at kommunen, det er oss alle i fellesskap. Insisterer man på det, må øvelsen det er å rope høyest omtrent bare for å rope, anmerkes og avsløres som simpel debatteknikk.
Inn i valgkampen skal alle partier signere på KS’ valgløfte. Dokumentet markerer 100 år med stemmerett for alle, og partiene forplikter seg til å drive valgkamp med respekt for hverandre, med opplysende debatter og meningsbryting. Og så skal man, i valgkampen, jobbe aktivt “for at alle stemmer kan bli hørt”. I demokratiets navn. Sammen med de andre som stiller til valg i kommunen skal jeg signere på valgløftet, og mens vi husker på hvem vi står til ansvar for skal vi tenke på at det finnes mange som ikke hever stemmen ved enhver anledning. De står vi også til ansvar for.
God valgkamp, godt valg.
Halvor Østerman Thengs, Eigersund SV
(Teksten stod på trykk i Dalane Tidende 9. august 2019)