Hopp til innhold

Vi kunne forhandlet om posisjoner - vi krevde politikk. Vi har fått til en valgteknisk hybrid sammen med Arbeiderpartiet og Høyre. Denne avtalen innebærer politisk gjennomslag på områder som er svært viktige for SV og SVs velgere, samtidig som vi ikke binder oss opp til å støtte politikk vi ikke er enige i selv.

Avtalen er en valgteknisk hybrid fordi den på den ene siden sikrer posisjoner som var viktige for Ap og Høyre, samtidig som den sikrer politikk for SV. En avtale som innebar Høyre-politikk var aldri aktuelt for SV. En forutsetning for oss for å i det hele tatt gå inn i samtaler med Ap og Høyre var at vi skulle få gjennomslag for vår politikk, ikke for å skaffe oss posisjoner.

Vi har ikke bedt om lederverv i hovedutvalgene, ei heller større representasjon enn det vi har mulighet for i valgoppgjøret. I stedet har vi fått gjennomslag for en rekke viktige saker hentet direkte fra SVs arbeidsprogram.

Utover avtalen står partiene fritt til å stemme etter egen overbevisning, hvilket betyr at lokaldemokratiet står sterkere nå enn i forrige periode ettersom Ap og H ikke har flertall i kommunestyret eller i hovedutvalgene. SV sikrer altså ikke noe flertall for Arbeiderpartiet og Høyre de neste fire årene. Nå må vi sammen, som et kollegium, finne gode løsninger på tvers av partigrensene. SV har tenkt å være konstruktive når lokalpolitikk skal utformes, både i samarbeid med Ap og Høyre, men også med de andre partiene i kommunestyret. Dette er et kjempeløft for lokaldemokratiet.

Avtalen har også et punkt om budsjettarbeid som følger av kritikken som har vært reist mot prosessene de siste par årene. Nå skal samtlige partier inviteres til brede budsjettprosesser frem mot behandlingen av budsjett og økonomiplan.

Vi er fornøyde med en avtale der vi har sikret gjennomslag for det som er viktigst for oss - nemlig sakene vi gikk til valg på. Vi kunne forhandlet om posisjoner - vi krevde politikk.

Her er avtaleteksten i sin helhet

  1. Eigersund kommune skal ikke lenger regne barnetrygd som inntekt ved beregning av sosialhjelp.
  2. Nye kommersielle aktører skal ikke etablere seg innenfor velferdstjenestene i perioden.
  3. Det skal utarbeides en forpliktende plan mot seksuell trakassering i skolene (innarbeides i eksisterende plan mot krenkende atferd).
  4. Det skal ansettes en aktivitør i eldreomsorgen i 100% stilling, med virkning fra senest august 2021. Jmf. ny overordnet plan for helse og omsorg.
  5. Prosessen med å etablere en folkepark på bytelttomta igangsettes i 2020. 
  6. Biblioteket skal relokaliseres og etableres som en møteplass for alle innbyggere, utformet og tilrettelagt for flere ulike kulturarrangementer. Samlokalisering med andre kulturarenaer skal prioriteres. 
  7. Investeringene på Husabøskolene (renovering og nybygg) og Grøne Bråden skole har øverste prioritet for skolebygg.
  8. Det skal ikke dispenseres for å bygge ned strandsonen (bygge nye boenheter i strandsonen) (jfr. helhetlig plan for hyttebebyggelse).
  9. Det skal jobbes for å styrke bemanningen i skolen.
  10. Det skal igangsettes forsøk med et daglig, enkelt gratis skolemåltid på en ungdomsskole fra 2020/2021.
  11. Miljøtiltaksplan (ses i sammenheng med klimatilpasningsplan):
    1. Forbud mot utplanting av svartelistede arter. Det etableres en strategi for å fjerne svartlistede planter på kommunale eiendommer. 
    2. Eigersund kommune går i dialog med Rogaland fylkeskommune for å lage en helhetlig plan for kantslått på kommunale og fylkeskommunale veier.
    3. Eigersund kommune skal få på plass kildesortering i kommunale bygg. Gjennom eierskapet i DIM skal det etableres en gjenbruksstasjon på Tengsareid.
  12. Eigersund kommune skal sette tydelige klimamål, og prioritere tiltak for klimatilpasning. 
  13. Eigersund kommune skal øke andelen faste hele stillinger.
  14. Eigersund kommune skal øke antallet sykehjemsplasser.
  15. I øvrige saker står partiene fritt til å stemme i tråd med egen overbevisning.
  16. Samtlige partier som er representert i kommunestyret inviteres til brede prosesser i forbindelse med budsjettbehandling i høstsemesteret.

Vi har mange hyggelige samtaler med folk på stand. Noen spørsmål går igjen, og vi har derfor samlet noen av disse her.

Hva mener SV egentlig om private barnehager?
Det er forskjell på private barnehager. Eigersund SV er imot at kommersielle selskaper skal få ta ut profitt på barnehagedrift. Vi er derfor imot at kommersielle aktører får drive barnehager i vår kommune. Vi er derimot for ideelle private barnehager, de som drives av foreldre eller ideelle organisasjoner og som ikke tar ut millioner i utbytte. Det som er viktig for oss er at velferdsprofitører ikke skal få berike seg på våre felles velferdskroner.

Hva mener SV om utbygging av vindmøller?
Eigersund SV og Rogaland SV ønsker ikke mer utbygging av vindmøller på land. Vindparkene som er bygget utgjør for store inngrep i uerstattelig natur. Vi vil derfor gå imot nye vindkraftprosjekter i vår region.

Hva mener SV om bompenger?
SV ønsker ikke å finansiere veiprosjekter med bompenger. Bevilgning av penger til veibygging skal skje gjennom Nasjonal transportplan. Som en konsekvens er vi derfor også imot utbygging av en ny E39, uavhengig av trasévalg.

Hva mener SV om eiendomsskatt?
Eiendomsskatten er i utgangspunktet en rettferdig skatt, siden folk med mye eiendom betaler mest i eiendomsskatt. Nasjonalt har SV foreslått å gjøre eiendomsskatten mer rettferdig ved å innføre utsatt skatt til eierskifte, der for eksempel en eldre minstepensjonist med stor bolig kan slippe å betale nå, og at skatten utsettes til arveoppgjøret. Dette forslaget har så langt ikke fått flertall i Stortinget. For Eigersund kommune vil det ikke være mulig å fjerne eiendomsskatten uten at dette fører til store kutt i viktige fellesskapstjenester som skole og omsorg. Regjeringens lave overføringer til kommunene bidrar også til en anstrengt økonomisk situasjon.

Hva er forskjellen på SV og Miljøpartiet De Grønne?
SV og MDG er enige om mye når det gjelder miljøpolitikk. En vesentlig forskjell er av SV er et sosialistisk parti som er forankret på venstresiden i norsk politikk. For oss er det viktig å forene et sterkt engasjement for miljøet med en rettferdig fordelingspolitikk. Vi forener det røde med det grønne, og kaller oss derfor for et rødgrønt parti. Fremtiden må ikke bare være grønn, den må også være rettferdig.

Det var godt oppmøte da regnbueflagget ble heist til topps utenfor rådhuset i Egersund sentrum for første gang i historien.

Ordfører Odd Stangeland (Ap) og SVs Halvor Østerman Thengs heiste regnbueflagget sammen. Siden 2017 har Eigersund SV arbeidet for at Eigersund kommune skal heise regnbueflagget.

Etter flaggheisingen inviterte Eigersund SV til folkefrokost i Bystuå. Der hadde Daniel Bøhn Rayner fra FRI Rogaland appell, og Margrethe Salvesen Klippenberg hadde appell og høytlesing.

Vi i SV takker alle de som møtte opp og de som har bidratt til å gjøre denne viktige markeringen til en realitet.

Man skal kunne møtes i et kulturhus, inspireres og delta. Er dette noe som vil inngå i en potensiell avtale mellom Grand Hotell og Eigersund kommune?

Behovet for, og ønsket om, et kulturhus har i flere år blitt debattert i Eigersund. Det nyeste tilskuddet til debatten er Grand Hotell sine planer om en kulturscene på Skriversbrygga. Initiativet er vel og bra, basert på hotellets ønsker om å utvikle sine muligheter til å avholde store arrangementer og konferanser. Prosjektet til Grand Hotell «trenger en leieavtale med kommunen» sier hotelldirektør, Geir Sølve Hebnes Sleveland, til Dalane Tidende (den 25. juni). Det virker altså som om prosjektet forutsetter at Eigersund kommune signerer en avtale om at arrangementer og forestillinger, som for eksempel Riksteatrets oppsetninger, skal foregå på den nye scenen. Dersom vi går for en slik ordning vil antagelig drømmen om et kommunalt og levende kulturhus forbli en saga blott

Biblioteket har et hjerte for alle, og fungerer utmerket som et hjerte i kulturhus. 

Kulturhus rundt om i vårt langstrakte land som i dag beskrives som levende og vellykkede, har ofte biblioteket som det sentrale bankende hjertet. Biblioteket krever ingen inngangsbillett til flere hundre kroner. Her kan man låne pc-er, bøker og filmer gratis. Man kan ta med seg en kopp kaffe og lese tidsskrifter, ta med barna til høytlesing og tegneverksted, eller man kan lese til eksamener i rolige og behagelige omgivelser. Biblioteket er et lavterskeltilbud som står i posisjon til å utjevne sosiale forskjeller. Biblioteket har et hjerte for alle, og fungerer utmerket som et hjerte i kulturhus. 

En ny kulturscene høres umiddelbart spennende ut, men man bør spørre seg hvem bygget er for? Hotellets engasjement springer antagelig ut fra et behov i markedet som bedriften har sett og grepet fatt i, og vi må ikke undergrave at økonomisk gevinst spiller en stor rolle her. Hotellets primærformål er selvsagt fortjeneste, og slik må det åpenbart være for å kunne opprettholde tilbudet og arbeidsplassene. Dersom Eigersund kommune skal inngå en avtale med Grand Hotell, så er innholdet og premissene i denne avtalen av enorm viktighet for folket: Vil kommunen kunne bruke bygget til mindre og eventuelt gratis arrangementer? Må kulturskolen ta av sitt allerede pressede budsjett for å betale en privat bedrift for leie av scene? Hva med korpskonserter? Skoleoppsetninger? Russerevyer? I 2018 var det over 20 arrangementer i Egersund kino og kulturhus utenom ordinære filmvisninger. Kunne disse arrangementene latt seg gjennomføre dersom de måtte foregå på en privat scene der økonomisk vinning er førsteprioritet? 

Dalane Sosialistisk Ungdom hadde for nylig sitt stiftelsesmøte. Ett av de mange temaene som her ble diskutert var ungdomstilbudet i kommunen vår. De noe eldre deltakerne på møtet fra Eigersund SV spurte om ungdommen kunne utdype hva savnet helt konkret innebærer, og fikk da raskt svar: Åpne møteplasser som tilrettelegger for et mangfoldig organisasjonsliv og for både kommunale og private initiativer. Altså: Kommunen må tilrettelegge for at kulturell og organisatorisk deltagelse kan inkluderer alle, og for at innbyggerne selv kan opprettholde og skape aktivitet og vitalitet. Dette kan gjøres ved å tilby en arena der ideer skapes, kreativitet utfoldes og der inspirasjon og inntrykk blir gitt. Et sted uten terskel. Et sted der deltagelsen ikke utelukkende avhenger av lønnsslippen. «Bykjernen» fikk en kort men svært vellykket levetid, der det sentrale lokalet på torget ble fristilt til folket. Eksperimentet beviste at et åpent og tilgjengelig lokale er både tiltrengt og ønsket.

Man skal kunne møtes i et kulturhus, inspireres og delta.

Et kulturhus har potensiale til å romme alt dette: Bibliotek, arrangementer som varierer i størrelse og prisklasse, samt lokaler fristilt til folket. Et kulturhus er derfor sosialt utjevnende og samler hele kommunens innbyggere, ikke bare dem med en billett til mange hundre kroner i hånda. I tillegg kan et kulturhus inneholde turistinformasjon, åpne verksteder, øvingslokaler, frivilligsentral, flerkulturelt møtested, seniorkafé, byttekrok og så videre. Da snakker man levende kulturhus og aktivitet i sentrum! En bred samlokalisering vil være gull verdt for samarbeid på tvers, og for hva Eigersund sin befolkning kan tilbys. Et kulturhus skal man kunne komme til uten mål og mening. Man skal kunne svippe innom og få informasjon om kommende kulturelle tilbud og aktiviteter. Man skal kunne møtes i et kulturhus, inspireres og delta. Er dette noe som vil inngå i en potensiell avtale mellom Grand Hotell og Eigersund kommune?

Det er ikke nødvendigvis slik at Dalane Sosialistisk Ungdom og Eigersund SV setter tommelen ned for en privat kulturscene i kommunen vår. Men: Dersom denne scenen og byggets innhold begrenses til dyre oppsetninger tiltenkt et visst segment, og i tillegg utelukker realiseringen av et kommunalt og åpent kulturhus, så står vi overfor et stort tap for Eigersunds befolkning og våre kommende generasjoner.

 

Signeres styret, Dalane Sosialistisk Ungdom og Eigersund SV.

For Dalane Sosialistisk Ungdom: Martine Aamodt, Ronald Alan Velasco, Tonje Dybing, Silje Sæstad, Daniel Østerberg Haakseth, Astri Elisabeth Mairena Tengs, Pernille Løyning, Kaspar Matias Nybø

For Eigersund SV: Halvor Ø. Thengs, Martin Liland, Kristin Fardal Hovland, June Stuen, Jon Magne Bøe.

(Teksten stod på trykk i Dalane Tidende 14. august 2019)

I løpet av det siste året har jeg, i ulike sammenhenger og i forbindelse med ulike politiske saker, hørt stadig flere variasjoner av argumentet “politikere må huske hvem de står til ansvar for”, mer eller mindre diplomatisk fremført. Jeg er selv tilhenger av å minnes ordene til Tony Benn rett som det er - To whom are you accountable - men jeg aner ofte en vridning i ordene når jeg leser om bruk av fellesskapets midler og politiske prioriteringer i dag. “Husk hvem du står til ansvar for” likner oftere og oftere på “jeg vil helst ha viljen min”, enten det handler om elveparker, skolebygg eller andre politiske prioriteringer.

Som SVer har jeg vent meg til å lytte til de uten en stemme.

Alle lokalpolitikere, garvede som nye, har godt av å huske på hvem de står til ansvar for. Et Memento mori, hvert fjerde år, hvis du glemmer deg. Men når mantraet fremføres som et isolert argument for eller mot en enkeltsak, ofte i retning av at jeg vil helst ha viljen min, går det fra å være et nyttig korrektiv til å bli et verktøy for de som skriker høyest. Husk hvem du står til ansvar for, og stem ikke feil i denne saken som jeg mener noe om.

Som SVer har jeg vent meg til å lytte til de uten en stemme. Til de som ikke kan slå seg på brystet med “husk hvem du står til ansvar for”, eller som ikke vil heve stemmen i offentligheten. Og jeg opplever at mange, på tvers av partilinjene, lytter til de uten en stemme. Nettopp derfor er det viktig å minne oss selv på hvem vi står til ansvar for, slik at vi ikke uten videre godtar en forståelse av uttrykket som bare handler om at man har rett om man roper høyest.

Det finnes mange som ikke hever stemmen ved enhver anledning. De står vi også til ansvar for.

En konsekvens av et demokrati som i stadig større grad handler om å rope høyest - enkelte verdensledere verre enn andre - er at tilliten til det politiske systemet svekkes. Det er verdt å kjempe for ideen om at kommunen, det er oss alle i fellesskap. Insisterer man på det, må øvelsen det er å rope høyest omtrent bare for å rope, anmerkes og avsløres som simpel debatteknikk. 

Inn i valgkampen skal alle partier signere på KS’ valgløfte. Dokumentet markerer 100 år med stemmerett for alle, og partiene forplikter seg til å drive valgkamp med respekt for hverandre, med opplysende debatter og meningsbryting. Og så skal man, i valgkampen, jobbe aktivt “for at alle stemmer kan bli hørt”. I demokratiets navn. Sammen med de andre som stiller til valg i kommunen skal jeg signere på valgløftet, og mens vi husker på hvem vi står til ansvar for skal vi tenke på at det finnes mange som ikke hever stemmen ved enhver anledning. De står vi også til ansvar for.

God valgkamp, godt valg.

Halvor Østerman Thengs, Eigersund SV

(Teksten stod på trykk i Dalane Tidende 9. august 2019)

I Museo del Prado i Madrid henger et maleri. Det viser guden Kronos som på bestialsk vis eter sine egne barn. Den groteske scenen fra gresk mytologi ble malt av Francisco Goya en gang mellom 1819 og 1823. Kronos var grekernes personifisering av tiden.

1. mars i år samlet barn og unge over hele verden seg for å streike mot politikernes handlingslammelse i møte med en verdensomspennende katastrofe som sakte men sikkert kryper innpå oss. De krever handling. Nå.

Klokken nærmer seg midnatt.

Metan, NOx og karbondioksid er usynlig. Vindmøllene er synlige på mils avstand. Åtte meter brede veier tygger seg gjennom kupert terreng mot fjelltopper som gruses flate for å gjøre plass til fremtidens krafteventyr. Samtidig slår en ny FN-rapport alarm om naturmangfoldet i verden. 10 prosent av verdens plante- og dyrearter er nærmest utryddet. Én av åtte arter er i dag truet, flere enn noen gang tidligere i menneskets historie. Tapet av naturmangfold er en like stor trussel mot vår verden som klimaendringene. Vi bygger ned de verdifulle arealene hvor artene lever og reiser monumenter over miljøvennlig kraft – eid av utenlandske kapitalkrefter. Dette forstyrrer balansen i næringskjedene, hvor artene er gjensidig avhengige av hverandre. En vindmølle er ikke bare en vindmølle.

Å generere miljøvennlig kraft på norske fjelltopper er ingen restplassbillett til paradis.

Klimakampen handler om livsgrunnlaget til kommende generasjoner. For å kjempe mot den enorme katastrofen som vil møte våre etterkommere, må vi handle helhetlig og bærekraftig. Vi må satse på solkraft, havvind og oppgradering av vannkraftverkene våre. I tillegg må vi spare mer strøm og effektivisere måten vi bruker strøm på. Å generere miljøvennlig kraft på norske fjelltopper er ingen restplassbillett til paradis.

Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) ser på flere steder i vårt fylke som gunstige for utbygging av vindkraft. Eigersund SV og Rogaland SV vil gå imot nye vindkraftprosjekter på land. Rogaland har lite urørt natur igjen og vi mener det vil være uforsvarlig å fortsette utbyggingen. Vi har ikke mer natur å ofre.

Tiden leger ikke alle sår når man har skutt sitt eget barn i foten.

Martin Liland, Eigersund SV

(Teksten stod på trykk i Dalane Tidende 24. mai 2019)

SVs hovedtaler Halvor Ø. Thengs koblet klimakrisen til arbeidernes kamp. Her kan du lese hele talen han holdt 1. mai i Egersund.

Jeg har arvet ei motorsag etter faren min. For en som størstedelen av livet har befattet seg med sluttproduktet av skog, ark med bokstaver, innebar det en omstilling for meg å få det hele og fulle ansvaret for å skaffe fyringsved til gården hjemme på Tengs. Først og fremst fordi jeg ikke fikk svev på saga. Og jeg er vant til å feilsøke, men her? Her trengte jeg hjelp, og heldigvis får man stort sett hjelp hvis man spør.

Så jeg dro ned til Bøe i Strandgaten, for jeg trodde pappa hadde kjøpt saga si der. Det hadde han ikke, men jeg fikk hjelp til å bytte tennplugg. Vi fikk ikke saga i gang, men kanskje den var kjøpt på Felleskjøpet, sa han. Så jeg dro til Felleskjøpet. Den var ikke kjøpt der heller, men kom nå hit med den, sa han, så får vi sett på den. Det viste seg at luftfilteret var nokså tett, og etterpå sveiv den som ei klokke. Du har sag i mange år med denne. Men stikk innom Seglem, sa han, for det er de som fører Husqvarna. Så jeg dro til Seglem. Kjedet var litt for løst på sverdet, så jeg fikk et lynkurs i hvordan man strammer sånt, pluss noen gode tips om vedlikeholdsfrekvens og sikker bruk. Hvor mye skylder jeg, spurte jeg. Nei, det går fint, men stikk nå innom her når du trenger noe. Saga er 100%, den.

Omstilling er vanskelig. Men omstilling er også en prosess som blir best i samarbeid. Beviset mitt ligger i striesekker og tørker hjemme på gården, og kan brukes til oppvarming om et par år.

Min omstilling er tålmodig og saktegående. Foran rådhuset 22. mars stod det en mengde ungdommer som ikke er like tålmodige. Heldigvis.

– Hva vil vi ha? spurte de.
– Klimatiltak som virker.
– Når vil vi ha dem?
– Nå.

Det er lett å skryte av engasjementet til klimastreikende ungdom før vi humrer litt og rister på hodet og går tilbake til hverdagen som tross alt sjelden består av radikale omveltninger. Men historien vil i så fall dømme oss hardt. Omstillingen til et samfunn som ikke bare reduserer skaden vi gjør på planeten, men som gradvis gjør planeten friskere, kan ikke være tålmodig og saktegående. Og den må være tuftet på samarbeid. For på 1. mai feirer vi det fineste med Norge. Ikke fjorder og fjell. Men sterke felleskap og små forskjeller. Men dagen er også en kampdag. For nå er det fineste med Norge truet, og verden har formidable utfordringer foran seg.

Så gratulerer med dagen til oss alle. Gratulerer med dagen til et Arbeiderparti som har tatt et standpunkt for miljøet og for det maritime næringslivet i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Og gratulerer med dagen til de som protesterer på det kraftigste mot nettopp det vedtaket, fordi de frykter for arbeidsplassene sine.

Klimakrisen er ikke vår tids største utfordring.

Den største utfordringen verden står overfor er å klare å gjøre kloden beboelig i fremtiden både med tanke på miljøet og med tanke på de som skal leve og arbeide på den. Miljø og fordeling, grønt og rødt, er gjensidig avhengige størrelser. Klimaspørsmålet er vel så mye et spørsmål om økonomi, ressurser og fordeling som det er et miljøspørsmål.

Klimaspørsmålet er for det første et sikkerhetsspørsmål: Klimaflyktninger og ressursmangel utgjør et sikkerhetspolitisk problem i global skala. Klimaspørsmålet er et arbeidsspørsmål: Hvordan opprettholder man sysselsettingen når man skal slippe ut en brøkdel så mye CO2 som i dag? Og klimaspørsmålet er et fordelingsspørsmål: Dersom alle skal ha samme muligheter til å slippe ut CO2, gitt at man lykkes med fordeling i global skala, innebærer det to ting: 1) En radikal omfordeling av ressurser på verdensbasis, og 2) teknologiske fremskritt av massiv art. Den typen omstilling krever samarbeid, og den krever kanskje også at vi stiller et viktig spørsmål: Har vi rett til å utvinne all vår olje og gass? Senere i denne talen kommer jeg til å kritisere spørsmål som stilles uten å foreslå et svar, så her kommer et tydelig et: Nei, vi har ikke en selvstendig og isolert rett til å utvinne all olje og gass på norsk sokkel, gitt at vi tar klimautfordringen på ansvar.

Høyresida er opptatt av å fortelle historien om hvor lite Norge er, og om hvor ubetydelig våre tiltak er i global skala. Utslippene lokalt betyr fint lite for kloden som sådan, sier de. Men vet du hva? Alle utslipp er lokale. Og løsningene er også lokale. Den glupingen som finner en genial måte å løse klimakrisen på, er også den som kommer til å tjene seg rikest de neste par hundre årene. Norge skal ikke vri næring og verdiskaping bort fra fossile energikilder bare med utgangspunkt i miljøargumentet. Vi skal også gjøre det fordi det er det som kommer til å sikre et trygt og godt arbeidsliv i fremtiden. Vi skal omstille fordi det motsatte vil være å spille hasard med arbeidsplassene til folk. Vi skal gjøre det både på grunn av det røde og det grønne argumentet.

Vi trenger å gjenreise den aktive næringspolitikken, det aktive statlige eierskapet som har muskler nok til å satse på ny industri og nye arbeidsplasser. Kompetansen som finnes i olje- og gassektoren er verdens beste omstillingsfortrinn, gitt at vi jobber på lag mot et mål: en klimavennlig fremtid. Og vi må sørge for at alle blir med på laget, med bunnsolide etter- og videreutdanningsordninger for de som har jobbet hardt for det samfunnet vi har i dag.

For arbeidsfolk trenger også en morgendag. Ambisjonen for ethvert samfunn må være at flest mulig avslutter arbeidslivet som alderspensjonister, ikke som utslitte uføre etter en arbeidskarriere preget av rovdrift på arbeidstid og arbeidsvilkår. Jeg vil derfor bruke litt tid på å gå i rette med en fortelling som trenger korrigering. Den kommer fra høyresida, og den går slik: Velferdsstaten er ikke bærekraftig med mindre folk jobber lenger, og vi må derfor bygge ned velferdsordninger arbeidsfolk har kjempet for i flere tiår.

Denne fortellingen må vi gå i rette med hver dag, hver gang den fremføres og i hver sammenheng den brukes som argument for å ta grep som innebærer mer marked og mindre fellesskap, som innebærer privatisering over gode fellsskapsløsninger og som innebærer en gradvis demontering av et byggverk arbeiderbevegelsen har konstruert over lang tid. Når de dytter denne fortellingen foran seg, lener Regjeringen seg på Perspektivmeldingen, stortingsmeldingen som legges frem hvert fjerde år og som prøver å skildre muligheter og utfordringer for norsk økonomi i et femtiårsperspektiv. Og når de går til angrep på velferdsstaten bruker Regjeringen nettopp Perspektivmeldingen, og problemet med det er at man legger til grunn at mye av veksten i fremtiden skal tas ut som økning i den private kjøpekraften. Det er ikke bærekraftig, verken for velferdsstaten eller for miljøet, men det er den typen retorikk som brukes for å legitimere angrep på de etablerte ordningene vi har i arbeidslivet.

La meg ta et eksempel: I år skal Hovedavtalen, den overordnede tariffavtalen for hovedorganisasjonene i arbeidslivet, reforhandles. I den anledning har Arbeidsgiverrådet, oppnevnt av Kommunal- og regionaldepartementet, nylig sendt inn anbefalinger der man blant annet utfordrer synet på medbestemmelse i arbeidslivet, og der man stiller spørsmål med verdien av en hovedavtale der arbeidsgivere og arbeidstakere er likeverdige parter. De har fått en god del berettiget kritikk for disse spørsmålene, men lederen for rådet har avvist at man har gått til angrep på prinsippene for medbestemmelse i Hovedavtalen. I stedet sier man at man bare har stilt en del prinsipielt viktige spørsmål.

Jeg må innrømme at jeg er møkk lei av den der “vi mener ingenting, men vi tillater oss å stille spørsmål”-metoden som på den ene siden fritar avsenderen for noe som helst ansvar for det som blir sagt, men som på den andre siden lar det henge igjen i lufta en tanke om at noe må vris, noe må gjøres, fordi status quo er ikke godt nok. Det er et ord for sånt. Det heter Overtons vindu, og handler kort fortalt om at vinduet for det som godtas av ytringer i offentligheten hele tiden er i endring. Det vi aksepterer som ytringer som er “innafor”, er altså i seg selv en kamp mellom ulike interesser. Så når Arbeidsgiverrådet tillater seg å stille noen spørsmål uten å ville ta ansvar for dem, så er det en politisk og retorisk handling i seg selv.

Spørsmål som: Er det riktig at arbeidsgiver må dele beslutningsmyndigheten med en motpart som ikke har det samme ansvaret for driften og utviklingen av virksomheten? Underforstått: Arbeidsgiver må få mer makt.

Eller spørsmål som: Hvordan må medbestemmelsesordningene være utformet for å bli et nyttig verktøy i en tid som krever dynamiske og fleksible organisasjoner? Underforstått: Arbeidstakerorganisasjonene hindrer dynamiske og fleksible prosesser.

Og spørsmål som, hør på dette: Er forhandling egnet som metode for å finne de gode løsningene? Ja, det spørsmålet har de også stilt, på en litt sånn uskyldig og tilforlatelig måte. Og sånt provoserer meg, som SVer, som tillitsvalgt, og som tilhenger av et arbeidsliv der man jobber sammen for å finne gode løsninger, og der man anerkjenner at enhver organisasjon består av interesser og saklig uenighet. Uenighetsfellesskapet er produktivt, det autoritære er destruktivt.

Medbestemmelsesbarometeret, som utarbeides av Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet, ble publisert 10. april i år. Det viser at 45% av de spurte mener at arbeidslivet utvikler seg i en mer autoritær retning, mens bare 10% mener at det er på en mer demokratisk vei. Og det er kanskje ikke så rart, når målstyringsregimer og bedriftsøkonomiske prinsipper syrer gjennom foretakene, selv de som er opprettet for å skape velferd, ikke skape overskudd.

Den omstillingen vi trenger på klimasiden fordrer et arbeidsliv med stadig sterkere fellesskap og med små forskjeller, ikke med politikk som gjør de rike rikere og de fattige fattigere, som øker maktpolariseringen og svekker tilliten mellom folk. Vi trenger 1. mai fordi vi trenger å minne hverandre på at det er fellesskapet som skal bygge fremtiden.

Hvis miljøspørsmålet var ei motorsag, var Greta Thunberg en gnistrende tennplugg. Resten av oss er biter i maskineriet som får kjedet til å gjøre jobben sin. Noe må vi kutte, men ut av en gammel stamme får man nye materialer vi kan bruke for å gjøre kloden i stand til å huse en flokk med mennesker som skal leve, arbeide og virke sammen.

Tusen takk for oppmerksomheten.

Halvor Østermann Thengs, SV

Klimaspørsmålet er vel så mye et fordelingsspørsmål som det er et miljøspørsmål. SVs Halvor Østerman Thengs holder hovedtalen i Egersund 1. mai. Han er ikke i tvil om hva som er vår største utfordring.

– Den største utfordringen verden står overfor er å klare å gjøre kloden beboelig i fremtiden, både med tanke på miljøet og med tanke på de som skal leve og arbeide på den.

– Norge skal ikke vri næring og verdiskaping bort fra fossile energikilder bare med utgangspunkt i miljøargumentet.

Mange er skeptiske til å vri det norske næringslivet bort fra olje- og gassutvinning. De mener at de som forfekter miljøargumentene ikke tar hensyn til verdiskapingen vi trenger her i landet. Thengs mener dette er korttenkt.

– Norge skal ikke vri næring og verdiskaping bort fra fossile energikilder bare med utgangspunkt i miljøargumentet. Vi skal også gjøre det fordi det er det som kommer til å sikre et trygt og godt arbeidsliv i fremtiden.

Thengs angriper også høyresidens fortelling om at den eneste måten å sikre velferd i fremtiden på, er å bygge ned velferdsordninger som arbeidsfolk har kjempet fram gjennom flere tiår.

– Dette er ikke noe annet enn en gradvis demontering av arbeiderbevegelsens byggverk til fordel for privatisering, mer marked og mindre fellesskap.

Halvor Østerman Thengs holder SVs hovedtale på Torget i Egersund 1. mai klokken 10.45. I tillegg blir det appeller av Unn Therese Omdal (Ap), Oddvar Hølland (Fellesforbundet) og Per Emil Skjelbred (Rød Ungdom).

Mors aktivitet i arbeidslivet må ikke påvirke fars rett til uttak av foreldrepenger.

Mors aktivitet i arbeidslivet må ikke påvirke fars rett til uttak av foreldrepenger.

Norge trenger flere barn, sa Erna Solberg i sin nyttårstale i 2018. Norge er ett av verdens tryggeste land å vokse opp i, og permisjonsordningene som følger med det å få barn er noen av de rauseste som finnes.

Fars foreldrepenger blir for eksempel redusert tilsvarende reduksjonen i mors arbeidstid, dersom mor arbeider deltid etter fødselen.

Ved å ha inntektsgivende arbeid, opparbeider både mor og far seg retten til å ta ut foreldrepenger. Samtidig har regelverket for foreldrepenger en åpenbar svakhet, som kan innvirke på fars evne til å ta ut mer foreldrepermisjon. Fars rett til betalt permisjon er avhengig av mors tilknytning til arbeidslivet. Selv om begge foreldre på selvstendig grunnlag opparbeider seg rett til betalt permisjon, stiller Folketrygdlovens §14-13 flere vilkår knyttet til mors aktivitet ved fars uttak av foreldrepenger. Fars foreldrepenger blir for eksempel redusert tilsvarende reduksjonen i mors arbeidstid, dersom mor arbeider deltid etter fødselen.

Engangsstønaden en familie mottar dersom far er i jobb og mor er hjemmeværende, bidrar i liten grad til å utjevne forskjeller mellom barn som kommer til verden i Norge. Eigersund SV mener at retten til foreldrepenger, forstått både som et likestillingsprosjekt og som et omfordelende tiltak, må endres slik at mors aktivitet i arbeidslivet ikke påvirker fars rett til uttak av foreldrepenger.

Halvor Østerman Thengs

Uttalelsen ble vedtatt av Eigersund SVs årsmøte 2019, og oversendt årsmøtet i Rogaland SV.

Medlemmer inviteres til en kveld med middag, valg og politikk. I år får vi besøk av Eirik Faret Sakariassen fra Stavanger SV.

Eirik er blant annet vara til Stortinget og sitter i bystyret i Stavanger. Han er også medlem av SVs sentralstyre. Eirik vil innlede årsmøtet med å snakke om de viktigste sakene for SV dette valget.

Les mer om Eirik her.

Årsmøtet avholdes i år på Grand Hotel i Egersund fredag 1. februar fra klokken 19:00.