Hopp til innhold

En vindmølle er ikke bare en vindmølle

I Museo del Prado i Madrid henger et maleri. Det viser guden Kronos som på bestialsk vis eter sine egne barn. Den groteske scenen fra gresk mytologi ble malt av Francisco Goya en gang mellom 1819 og 1823. Kronos var grekernes personifisering av tiden.

1. mars i år samlet barn og unge over hele verden seg for å streike mot politikernes handlingslammelse i møte med en verdensomspennende katastrofe som sakte men sikkert kryper innpå oss. De krever handling. Nå.

Klokken nærmer seg midnatt.

Metan, NOx og karbondioksid er usynlig. Vindmøllene er synlige på mils avstand. Åtte meter brede veier tygger seg gjennom kupert terreng mot fjelltopper som gruses flate for å gjøre plass til fremtidens krafteventyr. Samtidig slår en ny FN-rapport alarm om naturmangfoldet i verden. 10 prosent av verdens plante- og dyrearter er nærmest utryddet. Én av åtte arter er i dag truet, flere enn noen gang tidligere i menneskets historie. Tapet av naturmangfold er en like stor trussel mot vår verden som klimaendringene. Vi bygger ned de verdifulle arealene hvor artene lever og reiser monumenter over miljøvennlig kraft – eid av utenlandske kapitalkrefter. Dette forstyrrer balansen i næringskjedene, hvor artene er gjensidig avhengige av hverandre. En vindmølle er ikke bare en vindmølle.

Å generere miljøvennlig kraft på norske fjelltopper er ingen restplassbillett til paradis.

Klimakampen handler om livsgrunnlaget til kommende generasjoner. For å kjempe mot den enorme katastrofen som vil møte våre etterkommere, må vi handle helhetlig og bærekraftig. Vi må satse på solkraft, havvind og oppgradering av vannkraftverkene våre. I tillegg må vi spare mer strøm og effektivisere måten vi bruker strøm på. Å generere miljøvennlig kraft på norske fjelltopper er ingen restplassbillett til paradis.

Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) ser på flere steder i vårt fylke som gunstige for utbygging av vindkraft. Eigersund SV og Rogaland SV vil gå imot nye vindkraftprosjekter på land. Rogaland har lite urørt natur igjen og vi mener det vil være uforsvarlig å fortsette utbyggingen. Vi har ikke mer natur å ofre.

Tiden leger ikke alle sår når man har skutt sitt eget barn i foten.

Martin Liland, Eigersund SV

(Teksten stod på trykk i Dalane Tidende 24. mai 2019)