Hopp til innhold

Kategori: Leserinnlegg

Publisert

«Bytelttomta» er det uoffisielle navnet på Egersunds indrefilet; området som grenser til sjøen, kirka og Torget (hvis vi kan heve et litt futuristisk og slørete blikk over bilveien). Ikke akkurat et navn stedet verdig. Ikke til forkleinelse for teltet! Nei da, teltet har gjort en god og lang innsats for byens kulturliv, men allting har en ende. Hvorvidt Byteltet skal settes opp i år eller ei, er ikke relevant i denne teksten. Alle vet at Byteltet har begrenset levetid, og at området etter hvert skal få en ny og egen identitet. Tiden for reinkarnasjon nærmer seg unektelig, og med nye tilblivelser følger nye navn og nytt innhold.

Det er nettopp det brede lag som bør være målgruppa når vi [...] står overfor denne unike muligheten til å skape en møteplass midt i sentrum!

Folkeparken ble først presentert i Eigersund SV sitt arbeidsprogram for 2015–2019 og videreført i programmet for 2020–2023. Ordet «folk» er, fra første halvdel av 1800-tallet, brukt som en betegnelse på det brede lag, eller allmuen. Og det er nettopp det brede lag som bør være målgruppa når vi nå, i overskuelig framtid, står overfor denne unike muligheten til å skape en møteplass midt i sentrum!

Ap, Høyre og SV signerte i 2019, rett etter lokalvalget, en avtale som sikret flertall for blant annet Folkeparken. Og hva menes med en folkepark? Jo: et sted med utforming og innhold som appellerer til alle, uansett alder, kjønn og etnisitet. Et sted for aktivitet, rekreasjon, kultur og møter. Et sted for det brede lag, for folket!

I Folkeparken skal man kunne favne alle.

Lokalisering av en isbane er blitt diskutert i ulike sosiale fora i det siste, og bytelttomta er blitt nevnt som et egnet sted. Det er forståelig at denne tanken umiddelbart er forlokkende, men hvis vi tar utgangspunkt i folket, med alle sine variasjoner i funksjonsnivå og interesser, så er det mange som ikke ville hatt særlig glede av en flate bestående vekselvis av is og betong. Med Folkeparken er ønsket å gå vekk fra tanken om en ensartet målgruppe, og et sted designet for kun én brukergruppe. I Folkeparken skal man kunne favne alle, ved for eksempel å tilby skateelementer, petanquebane, pumptrack, benker, grønne vekster, gresskupler, vannelement, hengekøyer, buldrestener, parkourrigg, scene, kunstinstallasjon, graffitivegg og bålplass. Lista er langt fra uttømmende. Slik kan Eigersund få et møtested i sentrum som kobler sammen havna med torg og handel året rundt.

Nå i vår starter arbeidet med å detaljregulere området som omfatter Torget, bytelttomta, Nytorget, Areneset og rådhuset, med den hensikt å fornye og aktivisere området. Hvilken enestående mulighet! Et slikt arbeid er krevende og langtekkelig, men sånn må det også være i en sak som berører hele folket. Byens indrefilet skal tilberedes og serveres, med respekt for råvaren og for konsumentene. Her kan vi få til å lage noe for enhver smak: En folkepark til det brede lag! Eigersund SV ser fram til det videre arbeidet, og til alle gode innspill som måtte komme.

Kristin Fardal Hovland
(Innlegget stod på trykk i Dalane Tidende 8. mai 2020)

Publisert

I Museo del Prado i Madrid henger et maleri. Det viser guden Kronos som på bestialsk vis eter sine egne barn. Den groteske scenen fra gresk mytologi ble malt av Francisco Goya en gang mellom 1819 og 1823. Kronos var grekernes personifisering av tiden.

1. mars i år samlet barn og unge over hele verden seg for å streike mot politikernes handlingslammelse i møte med en verdensomspennende katastrofe som sakte men sikkert kryper innpå oss. De krever handling. Nå.

Klokken nærmer seg midnatt.

Metan, NOx og karbondioksid er usynlig. Vindmøllene er synlige på mils avstand. Åtte meter brede veier tygger seg gjennom kupert terreng mot fjelltopper som gruses flate for å gjøre plass til fremtidens krafteventyr. Samtidig slår en ny FN-rapport alarm om naturmangfoldet i verden. 10 prosent av verdens plante- og dyrearter er nærmest utryddet. Én av åtte arter er i dag truet, flere enn noen gang tidligere i menneskets historie. Tapet av naturmangfold er en like stor trussel mot vår verden som klimaendringene. Vi bygger ned de verdifulle arealene hvor artene lever og reiser monumenter over miljøvennlig kraft – eid av utenlandske kapitalkrefter. Dette forstyrrer balansen i næringskjedene, hvor artene er gjensidig avhengige av hverandre. En vindmølle er ikke bare en vindmølle.

Å generere miljøvennlig kraft på norske fjelltopper er ingen restplassbillett til paradis.

Klimakampen handler om livsgrunnlaget til kommende generasjoner. For å kjempe mot den enorme katastrofen som vil møte våre etterkommere, må vi handle helhetlig og bærekraftig. Vi må satse på solkraft, havvind og oppgradering av vannkraftverkene våre. I tillegg må vi spare mer strøm og effektivisere måten vi bruker strøm på. Å generere miljøvennlig kraft på norske fjelltopper er ingen restplassbillett til paradis.

Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) ser på flere steder i vårt fylke som gunstige for utbygging av vindkraft. Eigersund SV og Rogaland SV vil gå imot nye vindkraftprosjekter på land. Rogaland har lite urørt natur igjen og vi mener det vil være uforsvarlig å fortsette utbyggingen. Vi har ikke mer natur å ofre.

Tiden leger ikke alle sår når man har skutt sitt eget barn i foten.

Martin Liland, Eigersund SV

(Teksten stod på trykk i Dalane Tidende 24. mai 2019)

Utfordringen med elevfrafall i videregående skole er omfattende. Mye av roten til denne problemstillingen finnes i grunnskolen, og kanskje særlig i ungdomsskolen.
Publisert

Utfordringen med elevfrafall i videregående skole er omfattende. Mye av roten til denne problemstillingen finnes i grunnskolen, og kanskje særlig i ungdomsskolen.

skole skrivee regne elev

Særlig sammenhengen mellom trivsel og læring blir ofte neglisjert når politikere debattere skole. Høyresidens noe snevre kunnskapsforståelse har dessverre fått dominere debatten så lenge, at det nærmest har blitt en kjensgjerning at det bare er målbar kunnskap som er verdifull.

Jeg er ikke det minste i tvil om at Arbeiderpartiet er fullt av ildsjeler som er opptatt av skole og læring, men hva Ap konkret ønsker å foreta seg forblir dessverre nokså tåkete.

Det er viktig å vise hvordan man rent konkret ønsker å arbeide med problemstillingen. Alle som jobber med barn og unge vet at det er viktig å se den enkelte elev. Å ha tid til å faktisk gjøre det, er en helt annen sak.

Nasjonalt har SV lenge arbeidet for en nasjonal norm for lærertetthet. Lokalt har SV programfestet at vi ønsker et tak på 20 elever i hver klasse i hele grunnskolen. Dette er et konkret og solid tiltak som retter seg direkte mot denne problemstillingen. Jeg er ikke det minste i tvil om at Arbeiderpartiet er fullt av ildsjeler som er opptatt av skole og læring, men hva Ap konkret ønsker å foreta seg forblir dessverre nokså tåkete.

Vi i SV ønsker med dette å utfordre Arbeiderpartiet: Vil dere sammen med SV gjøre voksentetthet og gruppestørrelse til en prioritert sak i arbeidet med den nye skolestrukturen?

Martin Liland, Eigersund SV

Publisert

Mange har engasjert seg i den nå vedtatte organisasjonsendringen i helse og omsorgsavdelingen i Eigersund kommune. Forståelig nok, så har det først og fremst vært brukernes interesser og behov som har stått i sentrum for debatten, men Eigersund SV ser også med bekymring på andre aspekt ved denne saken.

I saksframlegget til formannskapet står det skrevet at høringsnotatet bevisst ble holdt utenfor ansattes rekkevidde før det ble utsendt, for ikke å skape uro og usikkerhet over lengre tid. Det er  altså gått inn for en strategi der man velger å redusere motbørens omfang i tid. Denne fremgangsmåten røper at det ikke har foreligget et ønske eller en vilje til å inkludere de ansatte i planleggingsprosessen, og faktisk bruke den unike ressursen, erfaringen og kunnskapen som de besitter. Videre i saksframlegget kan man lese at «Høringsinstansene har gitt gode og konstruktive tilbakemeldinger på høringsforslaget. Høringene viser at ansatte er blitt hørt og tatt med i prosessen». Eigersund SV synes at det er svært spekulativt å påstå at de ansatte er delaktige i en prosess der man, uten forvarsel, blir presentert for en relativt stor endring av arbeidshverdagen, får anledning til å respondere skriftlig innenfor en meget kort tidsramme, for så å oppdage at endringsforslaget får stå uberørt. Å motta informasjon rundt en prosess er langt ifra det samme som å delta i prosessen! Tilbakemeldingene fra både fagforeninger og ansatte er fulle av solide argumenter mot den foreslåtte omorganiseringen. Flere av disse kommer ikke fram i saksframlegget.

Den menneskelige kapitalen er det mest verdifulle en organisasjon besitter. Det er en påstand det råder full enighet om blant organisasjonsteoretikerne, og heldigvis også i de fleste ledelser. Eigersund SV mener at det ligger en stor risiko i å undergrave de ansattes mulighet til å forme egen arbeidshverdag, også organisatorisk. Sone Eigerøy/Lagård blir av flere brukt som eksempel på en foregangssone, der ulike faggrupper samarbeider og slik gir hverandre læring. Organisasjonsendringen peker på ett hovedønske av effekter: Å samle fagpersonell med felles interesser og kompetanse. Dette er stikk i strid med den opplevde og erfarte vellykkede praksisen i sone Eigerøy/Lagård! I et tverrfaglig arbeidsmiljø kan de ansatte lære av hverandre, få nye innfallsvinkler og opparbeide en større kunnskapsbase sammen. Å hindre dette samarbeidet mener vi at er et tap for de ansatte, og derfor også for brukerne. Og da er vi tilbake til flere av de engasjerte i denne sakens bekymringer: Tilbudet til beboerne med ulike funksjonshemminger.

Et godt arbeidsmiljø, med ansatte som føler seg sett og hørt, og som har kontroll over egen arbeidshverdag, er fundamentet for god tjenesteyting. Rokkes det ved fundamentet, så kan det resultere i forplantninger videre i konstruksjonen.

Fjoråret var preget av en tillitskrise i norsk skole på nasjonalt nivå. Framgangsmåten av omorganiseringen i helse og omsorgsavdelingen i Eigersund kommune bærer preg av den samme arrogansen overfor de ansatte. Eigersund SV vil ha tilbake tilliten til de ansatte, i alle jobbkategorier, og sikre medbestemmelsesretten og respekten for de som besitter den utøvende kompetansen.

Kristin Fardal Hovland

Publisert

Ungdom i Rogaland som står på terskelen til arbeidslivet, møter en ørken i stedet for et marked i overflod med arbeid til alle. Det er alvorlig, fordi arbeid har i seg selv en verdi som er større enn summen av tjenestelevering, produksjon og fortjeneste. Arbeid er selvverd, identitet, sosial arena, arbeid er selvutvikling, utfoldelse, mestring og trygghet. Arbeid er, gitt ordentlige rammer, helsebringende. Per Fugelli har pekt på fem slike helsebringende faktorer ved arbeidet: trygghet, trivsel, mening, verdighet og fellesskapsfølelse. Den politiske verdien av å sørge for arbeid er derfor større enn det som kan måles direkte i kroner og øre - det handler om å legge til rette for et godt liv for den enkelte.

Nylig publiserte Statistisk sentralbyrå sesongjusterte tall for Arbeidskraftundersøkelsen, der det går frem at om lag 124 000 nordmenn, 4,5% av arbeidsstyrken, er arbeidsledige. Størst økning er det blant de under 25. Unge mennesker, og spesielt unge menn, havner utenfor arbeidsmarkedet. SV ønsker en ungdomsgaranti som sikrer ungdom under 25 år rett til tiltak eller annen arbeidsrettet hjelp innen 90 dager. Målrettede tiltak for unge arbeidsledige er tvingende nødvendig akkurat nå.

SVs alternative statsbudsjett for fjoråret hadde navnet “Dele for å skape”. Der la vi til grunn omfordeling som førsteprioritering, og for arbeidslivets del ønsket vi å bruke ressurser på kortere arbeidstid, rett til heltid og en halvtime kortere arbeidstid for begge foreldre de første månedene barn er i barnehagen. Det er en politikk for mer likestilling, for bedre liv for den enkelte. I andre enden får man arbeidsfolk som trives, som føler et eierskap til arbeidsplassen og lokalsamfunnet, og som er trygge. Det er å dele for å skape.

Regjeringen Solberg har i løpet av to år gått til krig mot arbeidsmiljøloven, og er godt i gang med å strupe kommuneøkonomien rundt om i landet ved å unngå å kompensere for den sviktende skatteinngangen i 2015. Det har konsekvenser for kommunenes evne til å tilby gode velferdsordninger, og kombinert med lavkonjunktur i oljebransjen står vi overfor utfordringer det kan bli vanskelig å takle. I Eigersund har vi det siste året sett flere eksempler på sentraliseringsproblematikken som til stadighet truer lokale arbeidsplasser: Nedbyggingen av sykehuset, 17 truede arbeidsplasser ved NAV, havnekontoret som til sist ble reddet, (dog av sentraliseringstilhengere som i prinsippet er forkjempere for større enheter), samt flytting av tingretten. Parallelt med dette diskuteres det hvordan vi kan skape næringsvekst og arbeidsplasser som er forlokkende for kommunens unge og lovende. SV er i mot sentralisering og opprettelse av større enheter kun for sentraliseringen og størrelsens skyld. Eller enda verre: Som et ledd i en plan om å lage attraktive enheter for private velferdsprofitører.

Tilliten må tilbake til de ansatte. New Public Management har vært ødeleggende for kvaliteten på velferdstjenestene, og det er ikke overraskende. Rapporteringskrav, kontroll og målstyring overstyrer fagpersoners mulighet til å ta fornuftige beslutninger i arbeidstida. Det kommer stadig historier fra omsorgssektoren, der omsorgsarbeidere fanges av stoppeklokka og må haste fra pasient til pasient uten å få gjort en tilfredsstillende jobb der det trengs mest. Snakk om trygghet, trivsel, mening, verdighet og fellesskapsfølelse. I Eigersund har vi iverksatt omorganisering av helse- og omsorgssektoren der de ansatte ikke i tilstrekkelig grad har vært involvert i utforming av arbeidsdagen i møte med endringer og omstillinger. SV påpekte i et leserinnlegg i Dalane Tidende hvordan prosessen i seg selv var gjort på en uryddig måte, og fikk mange støtteerklæringer i kjølvannet av det.

SV står som garantist mot privatisering og konkurranseutsetting av de viktige velferdstjenestene. I Eigersund har vi inngått samarbeidsavtale med Fagforbundet som garanterer dem deltakelse og uttalelsesrett ved alle våre gruppemøter, når arbeidspolitiske spørsmål skal opp. Fagforbundets organ Fagbladet har rapportert om en 60% økning i antall plasser på sykehjem som drives av private, profittdrevne selskaper. Det er dramatisk, spesielt med tanke på lønns- og arbeidsvilkårene de ansatte i slike selskaper utsettes for. Samme publikasjon melder om at hjelpepleierne som arbeider for slike selskaper har lavere grunnlønn, mellom 60 og 80 000 kroner lavere enn i kommunalt drevne sykehjem. I tillegg er lønnsutviklingen dårligere, samtidig som tilleggene for kveld, natt og helgearbeid er lavere. Hjelpepleiere i privat sektor fikk 0 kroner i sentralt tillegg i lønnsforhandlingene i år, mens de som hører til den kommunale tariffen i Oslo kommune fikk 7200 kroner. Ofte ansettes også hjelpepleiere med dårligere pensjonsordninger i profittdrevne sykehjem. Velferdsprofitørene vet å sko seg. Høyresiden lener seg tilbake og viser til at markedskreftene styrer. Det er en helt utrolig holdning til et komplekst problem.

Arbeid gir trygghet, trivsel, mening, verdighet og fellesskapsfølelse. Men forutsetningen er trygghet, ordnede forhold og tillit. Den garantien kan SV gi.

Halvor Ø. Thengs

Publisert

Høyres kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttalte nylig at «vi kan ikke betale oss til en god skole». Dette er delvis riktig, men i motsetning til kunnskapsministeren vil ikke vi i SV sitte og vente på at den gode skolen skal komme på tilbud. Selv om alt i skolen ikke dreier seg om penger, kommer man betydelig lenger med skikkelig finansiering.

Det stilles svært høye krav til dagens skole. Elevgruppene blir stadig mer komplekse, og foreldre krever stadig mer oppfølging av sine barn. Vi ser en økende trend med voksende elevgrupper som flere steder nå passerer tretti. Selv om SV er for å tilrettelegge for videreutdanning for lærere, mener vi det er viktig å være klar over at utdanning ikke kan kompensere for store elevgrupper. Selv Høyres «superlærer» har bare to hender. Tretti elever er tretti elever, uansett hvor mange studiepoeng læreren deres har.

Vi mener at vi lokalt bør kunne sette oss langsiktige mål. SV har lenge arbeidet for en nasjonal norm for lærertetthet. Eigersund SV mener at vi lokalt bør ha et mål om at elevgrupper ikke skal overstige 20 elever. Dette er krevende, men i det kommende arbeidet med å øke kapasiteten ved skolene må vi allerede nå bestemme oss for hvor standarden skal ligge.

En samlet lærerprofesjon, både nasjonalt og internasjonalt, ønsker mindre elevgrupper. Dette har empirisk støtte, hvor gruppestørrelser på 15 – 18 elever løftes frem som ideelt. SV vil gjøre det som virker.

Martin Liland