Hopp til innhold

Stikkord: skole

Publisert

SV kunne dessverre ikke delta på idrettsdebatten 24. august, men her er Halvor Ø. Thengs sin appell.

Vi er kanskje enige om det meste i dag. Vi er enige om at alle mennesker skal ha mulighet til å delta i idrett og være fysisk aktive gjennom hele livet. Vi er enige om at fysisk aktivitet og idrett styrker den psykiske og fysiske helsen for den enkelte, og skaper samhold og glede for fellesskapet. Vi er enige om vi må jobbe for å oppgradere parker og turområder med aktivitetsmuligheter som for eksempel klatrevegger, treningsapparater, isbaner og så videre. Dette er vi enige om, det ville vært helt utrolig om vi var uenige.

Det er viktig at vi som samfunn legger til rette for at alle får være med, uansett økonomisk bakgrunn.

Det er over 92000 barn og unge i Norge som i dag lever i familier med vedvarende lav inntekt. Når denne vedvarende lave inntekten skal fordeles, kommer ikke alltid idrett høyest på lista, og det at vi sitter begeistret og jubler for idretten fungerer strengt tatt bare kontraproduktivt for de som ikke får være med. Derfor er det viktig at vi som samfunn legger til rette for at alle får være med, uansett økonomisk bakgrunn. Det er en dyr investering, og jeg vil gjerne ta diskusjonen rundt hvor mye penger en kommune eller en stat bør bruke på idrett, men for de som faller utenfor er det en enormt god investering å sørge for at man får muligheten til å bli en del av et fellesskap og drive med idrett hvis man vil det.

Studier viser at fysisk aktivitet har positiv innvirkning på både psykisk og fysisk helse, men også læringsutbytte og læringsmiljø.

Som et tiltak for å sikre fysisk aktivitet for alle, la SV i vår sammen med representanter fra Ap, Krf, Sp og MDG frem et forslag som ba Stortinget sikre at alle elever får en time fysisk aktivitet i skolen. Det forslaget ble stemt ned av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Og det er synd, siden det allerede har vært gjort mange vellykkede forsøk med fysisk aktivitet i skolen. I 2017 er det 30 skoler som kjører slike forsøk, og studier viser at fysisk aktivitet har positiv innvirkning på både psykisk og fysisk helse, men også læringsutbytte og læringsmiljø. Og fysisk aktivitet i skolen er et fordelingstiltak, i den forstand at alle får delta, og alle har utbytte av det.

SVs skolepolitikk henger sammen med idrettspolitikken. Vi ønsker oss en fremtidsskole der man virkelig ser sammenhengen mellom læring, kosthold og fysisk aktivitet. Vi ønsker oss et politisk fellesskap der man slutter å gjøre narr av skolemat og frukt, og begynner å forholde seg til det faktum at ernæring, aktivitet og læring henger sammen. Sammen med gode rammevilkår for frivillige lag og foreninger, samt ordninger som sikrer at alle, uavhengig av inntekt og bakgrunn, får være med i organisert idrett, kan vi få til mye på idrettsfronten.

Idrettspolitikk handler om fordeling.

Virkemidlene for å nå god folkehelse, gode rammevilkår for frivillig innsats og et variert idrettstilbud handler om penger og vilje. Jeg regner med at vi kommer til å snakke om Lagårdshallen, og det fordrer en mer prinsipiell debatt som jeg håper vi kan ta i kveld: All den tid vi er enige om at mer idrett, mer aktivitet og mer folkehelse er bra, hvor går grensa for hvor store ressurser vi bør bruke på det? Vi stemte mot Lagårdshallen, fordi vi syntes regninga kommunen må ta hvert år ble for høy. Vi kommer helt sikkert til å snakke om en svømmehall også. Bør vi investere i den dybden som trengs for at Norges mest aktive miljø for undervannsrugby kan holde på med idretten sin i gode, tilrettelagte lokaler? Hvor er balansegangen mellom kommunal pengebruk og glimrende sosioøkonomisk gode tiltak som forbedrer folkehelsa?

All investering i folkehelse gir gevinst. De beste investeringene sørger for at flest mulig får delta.

Idrettspolitikk handler om fordeling. Det er, for alle praktiske formål, nærmest obligatorisk for barn å unge å være med i idrett. Og da snakker jeg ikke om fysisk helse primært, men om det sosiale og det som handler om tilhørighet i et fellesskap. Samtidig er idrett veldig dyrt. Det er dyrt med kontingenter, forsikringer, utstyr og turer. Samtidig står mange, og stadig flere under denne regjeringen, overfor et vanskelig valg når man har lite penger. Hvor skal det kuttes? Det er vanskelig å sitte ved kjøkkenbordet og forsvare å betale en dyr kontingent og dyrt utstyr, når pengene så vidt strekker til som det er. Ironisk nok, når vi legger så mye vekt på verdien av fysisk aktivitet og fellesskap i idrett, skaper vi også forskjeller når noen ikke får delta.

SV ønsker konkrete tiltak som sikrer alle tilgang til organisert idrett. Det kan handle om lavere kontingent, som rent konkret gjør det enklere for familier å slippe å velge bort idretten, men det må også handle om et skifte i hvordan vi ser på fysisk aktivitet knyttet opp mot læring og psykisk helse. All investering i folkehelse gir gevinst. De beste investeringene sørger for at flest mulig får delta.

Publisert

"Det er leit at det fortsatt diskuteres i partiene om en skal gå for egen gymsal. Nå må vi lytte til personalet på Eigerøy, FAU, samarbeidsutvalget og barna".

Kristin Fardal Hovland er Eigersund SVs representant i Levekårsutvalget. Hun er tydelig på hva Eigersund SV mener om planene rundt romstrukturen på den nye skolen som skal bygges på Eigerøy. Vi går inn for egen gymsal og egen base for skolefritidsordningen.

Det betyr også noe for verdigheten for de ansatte å få vise fram det de holder på med.

"For meg er det bare blitt tydeligere og tydeligere hvor viktig en slik base er. Det handler blant annet om å skape et skille mellom skole og SFO. Det betyr også noe for verdigheten for de ansatte å få vise fram det de holder på med, og for kommunikasjonen med foreldrene. En god base må til for å bygge opp en bra skolefritidsordning. Jeg håper inderlig at de kvadratmeterne får stå urørt i romprogrammet".

Levekårsutvalget gikk enstemmig inn for å bygge skole med egen gymsal, men flere partier ga uttrykk for at de kanskje stemmer annerledes når saken kommer opp senere i prosessen.

SV har ikke tenkt å skifte mening.

Kilde: Dalane Tidende

Nå har de fleste barn hatt sin første skoledag etter sommeren og det er som regel spennende og litt skummelt for både store og små. Men som mange andre gleder jeg meg over at Thorbjørn Røe Isaksen denne uken skrinla Høyres kampsak om å innføre karakterer i barneskolen.
Publisert

skolestart

Nå har de fleste barn hatt sin første skoledag etter sommeren og det er som regel spennende og litt skummelt for både store og små. Men som mange andre gleder jeg meg over at Thorbjørn Røe Isaksen denne uken skrinla Høyres kampsak om å innføre karakterer i barneskolen.

Kunnskapsministeren forsterker likevel økt målstyring og et snevert kunnskapssyn i skolen. Blant annet foreslår regjeringen flere obligatoriske eksamener på 10.trinn og ingen forpliktende tiltak for å løfte de praktisk-estetiske fagene i skolen.

En annen ting mange er opptatt av rundt skolestart er størrelsen på klassene. En ny undersøkelse fra Utdanningsforbundet viser at alt for mange 6-åringer dessverre må gå i for store grupper. Det viser hvor viktig det er at SV fortsetter å ta kampen for en nasjonal norm på max 15 elever per lærer i 1. til 4. klasse og 20 elever per lærer i 5. til 10. klasse.

SV kjemper også mot regjeringens krav om at studenter som skal begynne på lærerstudiet må ha karakteren 4 i matematikk fra videregående,  selv om de skal bli norsk eller samfunnsfagslærer. Jeg mener det er en skandale at flere hundre studieplasser står tomme, når motiverte og potensielt dyktige lærerstudenter ikke får begynne å studere.

Dette er bare et av flere eksempler på at regjeringens kjepphester i skolepolitikken får uheldige virkninger når man ikke lytter til fagfolk. Et annet eksempel er hvordan de nye fraværsreglene i skolen fører til unødvendig byråkratisering og kø ved legekontorene fordi syke elever må skaffe legeerklæring i frykt for å overstige den rigide fraværsgrensen.

Er du lærer og engasjert i skolepolitikk? Bli med i SV sitt lærernettverk på Facebook og diskuter videre!

Vennlig hilsen

Audun Lysbakken
Partileder
Sosialistisk Venstreparti

Utfordringen med elevfrafall i videregående skole er omfattende. Mye av roten til denne problemstillingen finnes i grunnskolen, og kanskje særlig i ungdomsskolen.
Publisert

Utfordringen med elevfrafall i videregående skole er omfattende. Mye av roten til denne problemstillingen finnes i grunnskolen, og kanskje særlig i ungdomsskolen.

skole skrivee regne elev

Særlig sammenhengen mellom trivsel og læring blir ofte neglisjert når politikere debattere skole. Høyresidens noe snevre kunnskapsforståelse har dessverre fått dominere debatten så lenge, at det nærmest har blitt en kjensgjerning at det bare er målbar kunnskap som er verdifull.

Jeg er ikke det minste i tvil om at Arbeiderpartiet er fullt av ildsjeler som er opptatt av skole og læring, men hva Ap konkret ønsker å foreta seg forblir dessverre nokså tåkete.

Det er viktig å vise hvordan man rent konkret ønsker å arbeide med problemstillingen. Alle som jobber med barn og unge vet at det er viktig å se den enkelte elev. Å ha tid til å faktisk gjøre det, er en helt annen sak.

Nasjonalt har SV lenge arbeidet for en nasjonal norm for lærertetthet. Lokalt har SV programfestet at vi ønsker et tak på 20 elever i hver klasse i hele grunnskolen. Dette er et konkret og solid tiltak som retter seg direkte mot denne problemstillingen. Jeg er ikke det minste i tvil om at Arbeiderpartiet er fullt av ildsjeler som er opptatt av skole og læring, men hva Ap konkret ønsker å foreta seg forblir dessverre nokså tåkete.

Vi i SV ønsker med dette å utfordre Arbeiderpartiet: Vil dere sammen med SV gjøre voksentetthet og gruppestørrelse til en prioritert sak i arbeidet med den nye skolestrukturen?

Martin Liland, Eigersund SV

Publisert

Høyres kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttalte nylig at «vi kan ikke betale oss til en god skole». Dette er delvis riktig, men i motsetning til kunnskapsministeren vil ikke vi i SV sitte og vente på at den gode skolen skal komme på tilbud. Selv om alt i skolen ikke dreier seg om penger, kommer man betydelig lenger med skikkelig finansiering.

Det stilles svært høye krav til dagens skole. Elevgruppene blir stadig mer komplekse, og foreldre krever stadig mer oppfølging av sine barn. Vi ser en økende trend med voksende elevgrupper som flere steder nå passerer tretti. Selv om SV er for å tilrettelegge for videreutdanning for lærere, mener vi det er viktig å være klar over at utdanning ikke kan kompensere for store elevgrupper. Selv Høyres «superlærer» har bare to hender. Tretti elever er tretti elever, uansett hvor mange studiepoeng læreren deres har.

Vi mener at vi lokalt bør kunne sette oss langsiktige mål. SV har lenge arbeidet for en nasjonal norm for lærertetthet. Eigersund SV mener at vi lokalt bør ha et mål om at elevgrupper ikke skal overstige 20 elever. Dette er krevende, men i det kommende arbeidet med å øke kapasiteten ved skolene må vi allerede nå bestemme oss for hvor standarden skal ligge.

En samlet lærerprofesjon, både nasjonalt og internasjonalt, ønsker mindre elevgrupper. Dette har empirisk støtte, hvor gruppestørrelser på 15 – 18 elever løftes frem som ideelt. SV vil gjøre det som virker.

Martin Liland