Hopp til innhold

"Det er leit at det fortsatt diskuteres i partiene om en skal gå for egen gymsal. Nå må vi lytte til personalet på Eigerøy, FAU, samarbeidsutvalget og barna".

Kristin Fardal Hovland er Eigersund SVs representant i Levekårsutvalget. Hun er tydelig på hva Eigersund SV mener om planene rundt romstrukturen på den nye skolen som skal bygges på Eigerøy. Vi går inn for egen gymsal og egen base for skolefritidsordningen.

Det betyr også noe for verdigheten for de ansatte å få vise fram det de holder på med.

"For meg er det bare blitt tydeligere og tydeligere hvor viktig en slik base er. Det handler blant annet om å skape et skille mellom skole og SFO. Det betyr også noe for verdigheten for de ansatte å få vise fram det de holder på med, og for kommunikasjonen med foreldrene. En god base må til for å bygge opp en bra skolefritidsordning. Jeg håper inderlig at de kvadratmeterne får stå urørt i romprogrammet".

Levekårsutvalget gikk enstemmig inn for å bygge skole med egen gymsal, men flere partier ga uttrykk for at de kanskje stemmer annerledes når saken kommer opp senere i prosessen.

SV har ikke tenkt å skifte mening.

Kilde: Dalane Tidende

Eigersund SV inviterer til årsmøte!

Tid: 27. januar kl. 19.
Sted: Nygaten 18, Egersund

Det blir bevertning etter årsmøtesakene. De som vil kan bli og hygge seg utover kvelden. Ta gjerne med en venn!

Uttalelser og saker til årsmøtet må sendes til martin.liland@gmail.com innen 25. januar. Uttalelser kan også medbringes på møtet, men blir da ikke med i sakspapirene.

Sakspapirer

varmt-samfunn-article

Vi inviterer til politisk kveld med Eirik Faret Sakariassen. Temaet er forskjells-Norge - hva det betyr for deg og for samfunnet som helhet. Det blir servering fra SV-kokken. Drikke kan medbringes om ønskelig. Dette er et åpent arrangement.

Meld deg på Facebook-eventen her!

Tid: Lørdag 24. september kl. 17.00
Sted: Ellingsens Hotel

Nå har de fleste barn hatt sin første skoledag etter sommeren og det er som regel spennende og litt skummelt for både store og små. Men som mange andre gleder jeg meg over at Thorbjørn Røe Isaksen denne uken skrinla Høyres kampsak om å innføre karakterer i barneskolen.

skolestart

Nå har de fleste barn hatt sin første skoledag etter sommeren og det er som regel spennende og litt skummelt for både store og små. Men som mange andre gleder jeg meg over at Thorbjørn Røe Isaksen denne uken skrinla Høyres kampsak om å innføre karakterer i barneskolen.

Kunnskapsministeren forsterker likevel økt målstyring og et snevert kunnskapssyn i skolen. Blant annet foreslår regjeringen flere obligatoriske eksamener på 10.trinn og ingen forpliktende tiltak for å løfte de praktisk-estetiske fagene i skolen.

En annen ting mange er opptatt av rundt skolestart er størrelsen på klassene. En ny undersøkelse fra Utdanningsforbundet viser at alt for mange 6-åringer dessverre må gå i for store grupper. Det viser hvor viktig det er at SV fortsetter å ta kampen for en nasjonal norm på max 15 elever per lærer i 1. til 4. klasse og 20 elever per lærer i 5. til 10. klasse.

SV kjemper også mot regjeringens krav om at studenter som skal begynne på lærerstudiet må ha karakteren 4 i matematikk fra videregående,  selv om de skal bli norsk eller samfunnsfagslærer. Jeg mener det er en skandale at flere hundre studieplasser står tomme, når motiverte og potensielt dyktige lærerstudenter ikke får begynne å studere.

Dette er bare et av flere eksempler på at regjeringens kjepphester i skolepolitikken får uheldige virkninger når man ikke lytter til fagfolk. Et annet eksempel er hvordan de nye fraværsreglene i skolen fører til unødvendig byråkratisering og kø ved legekontorene fordi syke elever må skaffe legeerklæring i frykt for å overstige den rigide fraværsgrensen.

Er du lærer og engasjert i skolepolitikk? Bli med i SV sitt lærernettverk på Facebook og diskuter videre!

Vennlig hilsen

Audun Lysbakken
Partileder
Sosialistisk Venstreparti

Utfordringen med elevfrafall i videregående skole er omfattende. Mye av roten til denne problemstillingen finnes i grunnskolen, og kanskje særlig i ungdomsskolen.

Utfordringen med elevfrafall i videregående skole er omfattende. Mye av roten til denne problemstillingen finnes i grunnskolen, og kanskje særlig i ungdomsskolen.

skole skrivee regne elev

Særlig sammenhengen mellom trivsel og læring blir ofte neglisjert når politikere debattere skole. Høyresidens noe snevre kunnskapsforståelse har dessverre fått dominere debatten så lenge, at det nærmest har blitt en kjensgjerning at det bare er målbar kunnskap som er verdifull.

Jeg er ikke det minste i tvil om at Arbeiderpartiet er fullt av ildsjeler som er opptatt av skole og læring, men hva Ap konkret ønsker å foreta seg forblir dessverre nokså tåkete.

Det er viktig å vise hvordan man rent konkret ønsker å arbeide med problemstillingen. Alle som jobber med barn og unge vet at det er viktig å se den enkelte elev. Å ha tid til å faktisk gjøre det, er en helt annen sak.

Nasjonalt har SV lenge arbeidet for en nasjonal norm for lærertetthet. Lokalt har SV programfestet at vi ønsker et tak på 20 elever i hver klasse i hele grunnskolen. Dette er et konkret og solid tiltak som retter seg direkte mot denne problemstillingen. Jeg er ikke det minste i tvil om at Arbeiderpartiet er fullt av ildsjeler som er opptatt av skole og læring, men hva Ap konkret ønsker å foreta seg forblir dessverre nokså tåkete.

Vi i SV ønsker med dette å utfordre Arbeiderpartiet: Vil dere sammen med SV gjøre voksentetthet og gruppestørrelse til en prioritert sak i arbeidet med den nye skolestrukturen?

Martin Liland, Eigersund SV

Mange har engasjert seg i den nå vedtatte organisasjonsendringen i helse og omsorgsavdelingen i Eigersund kommune. Forståelig nok, så har det først og fremst vært brukernes interesser og behov som har stått i sentrum for debatten, men Eigersund SV ser også med bekymring på andre aspekt ved denne saken.

I saksframlegget til formannskapet står det skrevet at høringsnotatet bevisst ble holdt utenfor ansattes rekkevidde før det ble utsendt, for ikke å skape uro og usikkerhet over lengre tid. Det er  altså gått inn for en strategi der man velger å redusere motbørens omfang i tid. Denne fremgangsmåten røper at det ikke har foreligget et ønske eller en vilje til å inkludere de ansatte i planleggingsprosessen, og faktisk bruke den unike ressursen, erfaringen og kunnskapen som de besitter. Videre i saksframlegget kan man lese at «Høringsinstansene har gitt gode og konstruktive tilbakemeldinger på høringsforslaget. Høringene viser at ansatte er blitt hørt og tatt med i prosessen». Eigersund SV synes at det er svært spekulativt å påstå at de ansatte er delaktige i en prosess der man, uten forvarsel, blir presentert for en relativt stor endring av arbeidshverdagen, får anledning til å respondere skriftlig innenfor en meget kort tidsramme, for så å oppdage at endringsforslaget får stå uberørt. Å motta informasjon rundt en prosess er langt ifra det samme som å delta i prosessen! Tilbakemeldingene fra både fagforeninger og ansatte er fulle av solide argumenter mot den foreslåtte omorganiseringen. Flere av disse kommer ikke fram i saksframlegget.

Den menneskelige kapitalen er det mest verdifulle en organisasjon besitter. Det er en påstand det råder full enighet om blant organisasjonsteoretikerne, og heldigvis også i de fleste ledelser. Eigersund SV mener at det ligger en stor risiko i å undergrave de ansattes mulighet til å forme egen arbeidshverdag, også organisatorisk. Sone Eigerøy/Lagård blir av flere brukt som eksempel på en foregangssone, der ulike faggrupper samarbeider og slik gir hverandre læring. Organisasjonsendringen peker på ett hovedønske av effekter: Å samle fagpersonell med felles interesser og kompetanse. Dette er stikk i strid med den opplevde og erfarte vellykkede praksisen i sone Eigerøy/Lagård! I et tverrfaglig arbeidsmiljø kan de ansatte lære av hverandre, få nye innfallsvinkler og opparbeide en større kunnskapsbase sammen. Å hindre dette samarbeidet mener vi at er et tap for de ansatte, og derfor også for brukerne. Og da er vi tilbake til flere av de engasjerte i denne sakens bekymringer: Tilbudet til beboerne med ulike funksjonshemminger.

Et godt arbeidsmiljø, med ansatte som føler seg sett og hørt, og som har kontroll over egen arbeidshverdag, er fundamentet for god tjenesteyting. Rokkes det ved fundamentet, så kan det resultere i forplantninger videre i konstruksjonen.

Fjoråret var preget av en tillitskrise i norsk skole på nasjonalt nivå. Framgangsmåten av omorganiseringen i helse og omsorgsavdelingen i Eigersund kommune bærer preg av den samme arrogansen overfor de ansatte. Eigersund SV vil ha tilbake tilliten til de ansatte, i alle jobbkategorier, og sikre medbestemmelsesretten og respekten for de som besitter den utøvende kompetansen.

Kristin Fardal Hovland

Ungdom i Rogaland som står på terskelen til arbeidslivet, møter en ørken i stedet for et marked i overflod med arbeid til alle. Det er alvorlig, fordi arbeid har i seg selv en verdi som er større enn summen av tjenestelevering, produksjon og fortjeneste. Arbeid er selvverd, identitet, sosial arena, arbeid er selvutvikling, utfoldelse, mestring og trygghet. Arbeid er, gitt ordentlige rammer, helsebringende. Per Fugelli har pekt på fem slike helsebringende faktorer ved arbeidet: trygghet, trivsel, mening, verdighet og fellesskapsfølelse. Den politiske verdien av å sørge for arbeid er derfor større enn det som kan måles direkte i kroner og øre - det handler om å legge til rette for et godt liv for den enkelte.

Nylig publiserte Statistisk sentralbyrå sesongjusterte tall for Arbeidskraftundersøkelsen, der det går frem at om lag 124 000 nordmenn, 4,5% av arbeidsstyrken, er arbeidsledige. Størst økning er det blant de under 25. Unge mennesker, og spesielt unge menn, havner utenfor arbeidsmarkedet. SV ønsker en ungdomsgaranti som sikrer ungdom under 25 år rett til tiltak eller annen arbeidsrettet hjelp innen 90 dager. Målrettede tiltak for unge arbeidsledige er tvingende nødvendig akkurat nå.

SVs alternative statsbudsjett for fjoråret hadde navnet “Dele for å skape”. Der la vi til grunn omfordeling som førsteprioritering, og for arbeidslivets del ønsket vi å bruke ressurser på kortere arbeidstid, rett til heltid og en halvtime kortere arbeidstid for begge foreldre de første månedene barn er i barnehagen. Det er en politikk for mer likestilling, for bedre liv for den enkelte. I andre enden får man arbeidsfolk som trives, som føler et eierskap til arbeidsplassen og lokalsamfunnet, og som er trygge. Det er å dele for å skape.

Regjeringen Solberg har i løpet av to år gått til krig mot arbeidsmiljøloven, og er godt i gang med å strupe kommuneøkonomien rundt om i landet ved å unngå å kompensere for den sviktende skatteinngangen i 2015. Det har konsekvenser for kommunenes evne til å tilby gode velferdsordninger, og kombinert med lavkonjunktur i oljebransjen står vi overfor utfordringer det kan bli vanskelig å takle. I Eigersund har vi det siste året sett flere eksempler på sentraliseringsproblematikken som til stadighet truer lokale arbeidsplasser: Nedbyggingen av sykehuset, 17 truede arbeidsplasser ved NAV, havnekontoret som til sist ble reddet, (dog av sentraliseringstilhengere som i prinsippet er forkjempere for større enheter), samt flytting av tingretten. Parallelt med dette diskuteres det hvordan vi kan skape næringsvekst og arbeidsplasser som er forlokkende for kommunens unge og lovende. SV er i mot sentralisering og opprettelse av større enheter kun for sentraliseringen og størrelsens skyld. Eller enda verre: Som et ledd i en plan om å lage attraktive enheter for private velferdsprofitører.

Tilliten må tilbake til de ansatte. New Public Management har vært ødeleggende for kvaliteten på velferdstjenestene, og det er ikke overraskende. Rapporteringskrav, kontroll og målstyring overstyrer fagpersoners mulighet til å ta fornuftige beslutninger i arbeidstida. Det kommer stadig historier fra omsorgssektoren, der omsorgsarbeidere fanges av stoppeklokka og må haste fra pasient til pasient uten å få gjort en tilfredsstillende jobb der det trengs mest. Snakk om trygghet, trivsel, mening, verdighet og fellesskapsfølelse. I Eigersund har vi iverksatt omorganisering av helse- og omsorgssektoren der de ansatte ikke i tilstrekkelig grad har vært involvert i utforming av arbeidsdagen i møte med endringer og omstillinger. SV påpekte i et leserinnlegg i Dalane Tidende hvordan prosessen i seg selv var gjort på en uryddig måte, og fikk mange støtteerklæringer i kjølvannet av det.

SV står som garantist mot privatisering og konkurranseutsetting av de viktige velferdstjenestene. I Eigersund har vi inngått samarbeidsavtale med Fagforbundet som garanterer dem deltakelse og uttalelsesrett ved alle våre gruppemøter, når arbeidspolitiske spørsmål skal opp. Fagforbundets organ Fagbladet har rapportert om en 60% økning i antall plasser på sykehjem som drives av private, profittdrevne selskaper. Det er dramatisk, spesielt med tanke på lønns- og arbeidsvilkårene de ansatte i slike selskaper utsettes for. Samme publikasjon melder om at hjelpepleierne som arbeider for slike selskaper har lavere grunnlønn, mellom 60 og 80 000 kroner lavere enn i kommunalt drevne sykehjem. I tillegg er lønnsutviklingen dårligere, samtidig som tilleggene for kveld, natt og helgearbeid er lavere. Hjelpepleiere i privat sektor fikk 0 kroner i sentralt tillegg i lønnsforhandlingene i år, mens de som hører til den kommunale tariffen i Oslo kommune fikk 7200 kroner. Ofte ansettes også hjelpepleiere med dårligere pensjonsordninger i profittdrevne sykehjem. Velferdsprofitørene vet å sko seg. Høyresiden lener seg tilbake og viser til at markedskreftene styrer. Det er en helt utrolig holdning til et komplekst problem.

Arbeid gir trygghet, trivsel, mening, verdighet og fellesskapsfølelse. Men forutsetningen er trygghet, ordnede forhold og tillit. Den garantien kan SV gi.

Halvor Ø. Thengs

Høyres kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttalte nylig at «vi kan ikke betale oss til en god skole». Dette er delvis riktig, men i motsetning til kunnskapsministeren vil ikke vi i SV sitte og vente på at den gode skolen skal komme på tilbud. Selv om alt i skolen ikke dreier seg om penger, kommer man betydelig lenger med skikkelig finansiering.

Det stilles svært høye krav til dagens skole. Elevgruppene blir stadig mer komplekse, og foreldre krever stadig mer oppfølging av sine barn. Vi ser en økende trend med voksende elevgrupper som flere steder nå passerer tretti. Selv om SV er for å tilrettelegge for videreutdanning for lærere, mener vi det er viktig å være klar over at utdanning ikke kan kompensere for store elevgrupper. Selv Høyres «superlærer» har bare to hender. Tretti elever er tretti elever, uansett hvor mange studiepoeng læreren deres har.

Vi mener at vi lokalt bør kunne sette oss langsiktige mål. SV har lenge arbeidet for en nasjonal norm for lærertetthet. Eigersund SV mener at vi lokalt bør ha et mål om at elevgrupper ikke skal overstige 20 elever. Dette er krevende, men i det kommende arbeidet med å øke kapasiteten ved skolene må vi allerede nå bestemme oss for hvor standarden skal ligge.

En samlet lærerprofesjon, både nasjonalt og internasjonalt, ønsker mindre elevgrupper. Dette har empirisk støtte, hvor gruppestørrelser på 15 – 18 elever løftes frem som ideelt. SV vil gjøre det som virker.

Martin Liland