Hopp til innhold

Forfatter: Eigersund SV

Mors aktivitet i arbeidslivet må ikke påvirke fars rett til uttak av foreldrepenger.
Publisert

Mors aktivitet i arbeidslivet må ikke påvirke fars rett til uttak av foreldrepenger.

Norge trenger flere barn, sa Erna Solberg i sin nyttårstale i 2018. Norge er ett av verdens tryggeste land å vokse opp i, og permisjonsordningene som følger med det å få barn er noen av de rauseste som finnes.

Fars foreldrepenger blir for eksempel redusert tilsvarende reduksjonen i mors arbeidstid, dersom mor arbeider deltid etter fødselen.

Ved å ha inntektsgivende arbeid, opparbeider både mor og far seg retten til å ta ut foreldrepenger. Samtidig har regelverket for foreldrepenger en åpenbar svakhet, som kan innvirke på fars evne til å ta ut mer foreldrepermisjon. Fars rett til betalt permisjon er avhengig av mors tilknytning til arbeidslivet. Selv om begge foreldre på selvstendig grunnlag opparbeider seg rett til betalt permisjon, stiller Folketrygdlovens §14-13 flere vilkår knyttet til mors aktivitet ved fars uttak av foreldrepenger. Fars foreldrepenger blir for eksempel redusert tilsvarende reduksjonen i mors arbeidstid, dersom mor arbeider deltid etter fødselen.

Engangsstønaden en familie mottar dersom far er i jobb og mor er hjemmeværende, bidrar i liten grad til å utjevne forskjeller mellom barn som kommer til verden i Norge. Eigersund SV mener at retten til foreldrepenger, forstått både som et likestillingsprosjekt og som et omfordelende tiltak, må endres slik at mors aktivitet i arbeidslivet ikke påvirker fars rett til uttak av foreldrepenger.

Halvor Østerman Thengs

Uttalelsen ble vedtatt av Eigersund SVs årsmøte 2019, og oversendt årsmøtet i Rogaland SV.

Publisert

Medlemmer inviteres til en kveld med middag, valg og politikk. I år får vi besøk av Eirik Faret Sakariassen fra Stavanger SV.

Eirik er blant annet vara til Stortinget og sitter i bystyret i Stavanger. Han er også medlem av SVs sentralstyre. Eirik vil innlede årsmøtet med å snakke om de viktigste sakene for SV dette valget.

Les mer om Eirik her.

Årsmøtet avholdes i år på Grand Hotel i Egersund fredag 1. februar fra klokken 19:00.

pure black

Publisert

Eigersund SV avholder nominasjonsmøte 22. november i Skrivergården i Egersund sentrum (Strandgaten 58). Møtet starter klokken 18.00. Medlemmer og andre interesserte er hjertelig velkomne til å delta.

Nominasjonskomiteen vil presentere sitt listeforslag for lokalvalget i 2019 på nominasjonsmøtet, som vedtar listen. Kun medlemmene har stemmerett.

Listeforslaget sendes ut til medlemmene på epost i forkant av møtet.

Det blir lett servering.

I etterkant av nominasjonsmøtet har programkomiteen workshop. Dette er derfor en god mulighet til å komme med innspill til Eigersund SVs nye arbeidsprogram for lokalvalget i 2019.

Publisert

Både 2 Øst og Veshovda Gjerdesystem stod på programmet da stortingsrepresentant Solfrid Lerbrekk gjestet Egersund.

Etter en omvisning på Dalane videregående skole, møtte Solfrid representanter fra Helse Stavanger for en gjennomgang av situasjonen for sengeposten 2 Øst. Prosjektgruppen innstiller på nedleggelse, og styret behandler saken 9. mai.

Solfrid fikk en gjennomgang av bakgrunnen for nedleggelsen av sengeposten på 2 øst.

SV er kritiske til nedleggelsen, blant annet på grunn av usikkerheten dette skaper for de ansatte. Solfrid Lerbrekk var også bekymret for situasjonen for lærlinger i kommunen. 2 Øst har en viktig funksjon knyttet til opplæringen av både elever og studenter. Det ble også stilt spørsmål ved om det nå kan gis en tilstrekkelig helhetlig oppfølging av pasienter.

Solfrid fikk også anledning til å besøke Veshovda gård og fikk en demonstrasjon av de unike elektriske gjerdesystemene som er utviklet der. Særlig interessant var det at disse har en løsning som bidrar til å holde ulven borte fra beitende sau.

På kvelden møtte Solfrid medlemmer og interesserte i Fayancemuseetes lokaler. Her ble det drøftet ideer og strategi fram mot lokalvalget, under arbeidstittelen sosialisme på rogalandsk. Det ble også diskutert både næringspolitikk, rovdyrpolitikk og hvordan den kollektivistiske tenkemåten best kan kommuniseres til dagens velgere.

Publisert

Kristin Fardal Hovland var SVs appellant på årets 1. mai-markering i Egersund. Her kan du lese hele talen.

Her kan du også se videoopptak på Facebook.

Kjære kamerater!

Den internasjonale demonstrasjonsdagen for arbeiderbevegelsen ble for første gang arrangert i Egersund i 1901. Det var Egersund – Flekkefjordbanens Arbeiderforening som sto bak arrangementet. De hadde klart å samle 150 mann til demonstrasjonstoget som Dalane Tidende beskrev slik: ”under livlig musikk og kanonernes torden gikk demonstrasjonstoget gjennom gatene”. Krav om 8-timers arbeidsdag var i hele landet hovedparolen, fram til 1919.

De kollektive og samlende kreftene er sterke, og de er gode.

Gjennom bred mobilisering i arbeiderbevegelsen, med fellesskapet som det sterkeste våpenet, BLE det 8- timers dag. Det BLE 5 uker ferie, pensjonsordninger og Hovedavtale. Vi fikk arbeidsmiljøloven, lønn under sykdom, lov om likestilling og ikke minst tariffavtaler som gir oss ulike typer lønnstillegg, minstelønnsordninger, velferdspermisjon, flyttedag, fri til barnehagetilvenning, og mye mer. Alt dette er framforhandlet AV et fellesskap TIL et fellesskap. Og det er nettopp dette fellesskapet som definerer arbeiderbevegelsen.

Det røde flagget er et symbol på internasjonalismen i arbeiderbevegelsen. Ved å gå under dette merket 1. mai vise arbeidere i alle land at vi er en del av et verdensomspennende fellesskap, et fellesskap som går over de nasjonale landegrensene.

Eigersund sine innbyggere har vist at vi stiller opp når det gjelder.

De kollektive og samlende kreftene er sterke, og de er gode. De er en påminning om at «no man is an island», at vi alle er en del av et vi.

Den 9. mai faller beslutningen om 2 øst sin framtid. De siste månedene har vært, og er fortsatt, vonde og vanskelige for de ansatte, og for brukerne som kan fortelle om en oppfølging på avdelingen som er helt unik. Selv om vi ikke ennå vet om mobiliseringen og alle felles opprop fører frem, så sier de ansatte at det er godt å vite at de har en hel by i ryggen. At det er godt å merke at fellesskapet er der. Eigersund sine innbyggere har vist at vi stiller opp når det gjelder. Mitt ønske er at vi-følelsen, at den gode viljen, at de støttende og vennlige ordene, får lov å komme fram oftere. At vi blir mye flinkere til å se på oss selv og på all våre medmennesker som like deler i et felles samfunn.

Vi kan ikke akseptere kutt i velferdsordninger for de svakest stilte.

Vi må la oss inspirere av den kollektivistiske tankegangen som har rådet i arbeiderbevegelsen i over 100 år!

Samfunnet er et vi, og det trengs et fokusskifte til hva er best for samfunnet som helhet, og vekk fra hva er best for meg.

Og med denne fellesskapstanken, som er det bærende fundamentet for menneskeheten, så må vårt felles mål være å skape et samfunn som tar vare på alle.

Vi kan ikke akseptere kutt i velferdsordninger for de svakest stilte. Vi kan ikke godta svekkelser av arbeidsfolk sine rettigheter, vi skal ikke se på at velferdsstatens penger stappes ned i lommene på private barnehagebaroner. Vi skal ikke tåle at de økonomiske forskjellene og barnefattigdommen i landet øker. Og det er ikke greit at 95 prosent av asylsøkerne i Norge blir nektet midlertidig arbeidstillatelse og på den måten kynisk ekskluderes fra fellesskapet.

Kamerater: Foren dere. Le med hverandre, gråt med hverandre, og stå opp for hverandre.

Gratulerer så mye med dagen.

Publisert

Kristin Fardal Hovland er SVs appellant på årets 1. mai-markering i Egersund. Hun mener at vi ikke må glemme at våre rettigheter i arbeidslivet er kjempet fram i fellesskap.

- Vi i dagens samfunn trenger inspirasjon fra den kollektivistiske tankegangen som i større grad rådet før, sier Hovland, som er Eigersund SVs representant i Levekårsutvalget, og første vara til Kommunestyret.

Samfunnet er et vi, ikke et jeg.

Hun trekker fram kutt i velferdsordninger for de svakest stilte, og svekkelser av arbeidsfolks rettigheter, som eksempler som viser at det norske samfunnet går i feil retning.

- Debatten om norsk arbeidsliv og økonomiske ytelser må være faktabasert og rasjonell, og ha som mål å skape et samfunn med beste mulige ordninger for alle, avslutter Hovland. - Samfunnet er et vi, ikke et jeg.

Årets 1. mai-markering finner sted på Torget i Egersund klokken 10.45. Det blir også demonstrasjonstog tidligere på dagen. Se fullstendig program for dagen her. Besøk også gjerne arrangementet på Facebook.

Publisert

Eigersund SV og Rogaland SV tar kampen for 2 Øst! Før helgen stilte stortingsrepresentant Solfrid Lerbrekk spørsmål til helseministeren om behovet for sengeposter i rehabiliteringssektoren sett opp mot den fremtidige oppgavedelingen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Helseministerens svar var grundig og interessant. Han sier blant annet: "I de siste årenes oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene har jeg presisert at omstilling av spesialisthelsetjenester som berører kommunene, ikke skal gjennomføres før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene."

Initiativet Slå ring om Eigersund sjukehus og de ansatte ved avdelingen har ved flere anledninger vist eksempler på hvorfor 2 Øst trengs. Mange kommuner er per i dag ikke i stand til å ta rehabiliteringsoppdraget, og en avdeling som drives så godt som 2 Øst må opprettholdes, for hele Rogalands skyld.

Les spørsmålet som Solfrid stilte, og svaret fra Bent Høie, her.

Publisert

Solfrid Lerbrekk blir SVs representant på Rogalandsbenken.

Etter fire år uten representasjon, blir Rogaland SVs førstekandidat en del av stortingsgruppen. Vi har gjort et godt valg, og har kapret fire nye mandater etter gårsdagens valgopptelling.

I Rogaland fikk SV 3,9 % av stemmene, en fremgang på 0,6 % siden sist stortingsvalg. På landsbasis fikk SV 6,0 % av stemmene, en fremgang på 1,9 %.

Vi i Eigersund SV ser frem til å se Solfrid som en del av en beinhard opposisjon på Stortinget.

Publisert

SV kunne dessverre ikke delta på idrettsdebatten 24. august, men her er Halvor Ø. Thengs sin appell.

Vi er kanskje enige om det meste i dag. Vi er enige om at alle mennesker skal ha mulighet til å delta i idrett og være fysisk aktive gjennom hele livet. Vi er enige om at fysisk aktivitet og idrett styrker den psykiske og fysiske helsen for den enkelte, og skaper samhold og glede for fellesskapet. Vi er enige om vi må jobbe for å oppgradere parker og turområder med aktivitetsmuligheter som for eksempel klatrevegger, treningsapparater, isbaner og så videre. Dette er vi enige om, det ville vært helt utrolig om vi var uenige.

Det er viktig at vi som samfunn legger til rette for at alle får være med, uansett økonomisk bakgrunn.

Det er over 92000 barn og unge i Norge som i dag lever i familier med vedvarende lav inntekt. Når denne vedvarende lave inntekten skal fordeles, kommer ikke alltid idrett høyest på lista, og det at vi sitter begeistret og jubler for idretten fungerer strengt tatt bare kontraproduktivt for de som ikke får være med. Derfor er det viktig at vi som samfunn legger til rette for at alle får være med, uansett økonomisk bakgrunn. Det er en dyr investering, og jeg vil gjerne ta diskusjonen rundt hvor mye penger en kommune eller en stat bør bruke på idrett, men for de som faller utenfor er det en enormt god investering å sørge for at man får muligheten til å bli en del av et fellesskap og drive med idrett hvis man vil det.

Studier viser at fysisk aktivitet har positiv innvirkning på både psykisk og fysisk helse, men også læringsutbytte og læringsmiljø.

Som et tiltak for å sikre fysisk aktivitet for alle, la SV i vår sammen med representanter fra Ap, Krf, Sp og MDG frem et forslag som ba Stortinget sikre at alle elever får en time fysisk aktivitet i skolen. Det forslaget ble stemt ned av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Og det er synd, siden det allerede har vært gjort mange vellykkede forsøk med fysisk aktivitet i skolen. I 2017 er det 30 skoler som kjører slike forsøk, og studier viser at fysisk aktivitet har positiv innvirkning på både psykisk og fysisk helse, men også læringsutbytte og læringsmiljø. Og fysisk aktivitet i skolen er et fordelingstiltak, i den forstand at alle får delta, og alle har utbytte av det.

SVs skolepolitikk henger sammen med idrettspolitikken. Vi ønsker oss en fremtidsskole der man virkelig ser sammenhengen mellom læring, kosthold og fysisk aktivitet. Vi ønsker oss et politisk fellesskap der man slutter å gjøre narr av skolemat og frukt, og begynner å forholde seg til det faktum at ernæring, aktivitet og læring henger sammen. Sammen med gode rammevilkår for frivillige lag og foreninger, samt ordninger som sikrer at alle, uavhengig av inntekt og bakgrunn, får være med i organisert idrett, kan vi få til mye på idrettsfronten.

Idrettspolitikk handler om fordeling.

Virkemidlene for å nå god folkehelse, gode rammevilkår for frivillig innsats og et variert idrettstilbud handler om penger og vilje. Jeg regner med at vi kommer til å snakke om Lagårdshallen, og det fordrer en mer prinsipiell debatt som jeg håper vi kan ta i kveld: All den tid vi er enige om at mer idrett, mer aktivitet og mer folkehelse er bra, hvor går grensa for hvor store ressurser vi bør bruke på det? Vi stemte mot Lagårdshallen, fordi vi syntes regninga kommunen må ta hvert år ble for høy. Vi kommer helt sikkert til å snakke om en svømmehall også. Bør vi investere i den dybden som trengs for at Norges mest aktive miljø for undervannsrugby kan holde på med idretten sin i gode, tilrettelagte lokaler? Hvor er balansegangen mellom kommunal pengebruk og glimrende sosioøkonomisk gode tiltak som forbedrer folkehelsa?

All investering i folkehelse gir gevinst. De beste investeringene sørger for at flest mulig får delta.

Idrettspolitikk handler om fordeling. Det er, for alle praktiske formål, nærmest obligatorisk for barn å unge å være med i idrett. Og da snakker jeg ikke om fysisk helse primært, men om det sosiale og det som handler om tilhørighet i et fellesskap. Samtidig er idrett veldig dyrt. Det er dyrt med kontingenter, forsikringer, utstyr og turer. Samtidig står mange, og stadig flere under denne regjeringen, overfor et vanskelig valg når man har lite penger. Hvor skal det kuttes? Det er vanskelig å sitte ved kjøkkenbordet og forsvare å betale en dyr kontingent og dyrt utstyr, når pengene så vidt strekker til som det er. Ironisk nok, når vi legger så mye vekt på verdien av fysisk aktivitet og fellesskap i idrett, skaper vi også forskjeller når noen ikke får delta.

SV ønsker konkrete tiltak som sikrer alle tilgang til organisert idrett. Det kan handle om lavere kontingent, som rent konkret gjør det enklere for familier å slippe å velge bort idretten, men det må også handle om et skifte i hvordan vi ser på fysisk aktivitet knyttet opp mot læring og psykisk helse. All investering i folkehelse gir gevinst. De beste investeringene sørger for at flest mulig får delta.